Akademisk frihet trenger grunnlovsbeskyttelse

Hvorfor er det viktig nå?

Frihet og uavhengighet for vitenskapen, kunsten, pressen og domstolene er hjørnesteiner for å opprettholde demokratiet og beskytte menneskerettighetene. Vi har vært vitne til at demonteringen av demokratiske prosesser og institusjoner i andre land ofte begynner her. Academic freedom index viser tilbakeslag for den akademiske friheten for over 50 % av verdens befolkning de siste ti årene. Det er en overaskende negativ utvikling av den akademiske friheten også i Europa, slås det fast i en ny rapport laget for Europaparlamentet. Akademisk frihet er blant det første som innskrenkes av autoritære regimer. Derfor er det en pågående prosess i EU-parlamentet for å beskytte akademisk frihet sterkere i EUs lover. Spania, Tyskland og våre naboland Finland og Sverige har allerede grunnlovsfestet varianter av akademisk frihet. Som bolverk mot antidemokratiske krefter og desinformasjon er det klokt å gjøre det samme i Norge. Akademisk frihet bør sikres i Grunnloven mens behovet for vern ikke framstår som sterkt; når behovet framstår som enda sterkere, kan det være for sent.

Hva er akademisk frihet?

Akademisk frihet består av mange ulike deler som til sammen skaper en grunnleggende forutsetning for universiteter og høyskoler. Kjernen består av fri og uavhengig forskning og utdanning. Formålet er at forskningen, undervisningen og formidlingen kan utøves slik at dette blir til gunst for hele samfunnet.

Den akademiske friheten skal være særskilt beskyttet ved universiteter og høyskoler. Dette fordi disse institusjonene har et spesielt ansvar for å dekke samfunnets behov for grunnleggende forskning, for å ha en bred kunnskapsberedskap og for å være et kritisk korrektiv og utfordre etablerte sannheter. Verken politiske partier, næringsinteresser, trossamfunn, trollfabrikker eller andre særinteresser skal påvirke dette. Den frie sannhetssøken må være grunnleggende for både ansatte og studenter ved våre universiteter og høyskoler. Sammen med denne friheten følger et ansvar for å følge etablerte vitenskapelige og etiske normer, samt å legge forskningsresultater fram for kritisk diskusjon. Akademisk frihet er følgelig en forutsetning for at høyere utdanningsinstitusjoner skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag med kvalitet og troverdighet. 

Fri og uavhengig sannhetssøken er grunnleggende også for forskere ved kunnskapsinstitusjoner utenfor akademia. Det er legitimt for politiske myndigheter og andre instanser å etterspørre eller bestille kunnskap og forskning på angitte områder. Det er imidlertid også i slike sammenhenger maktpåliggende at forskernes frihet i forskningsprosessen, konklusjonen og offentliggjøringen anerkjennes og respekteres. 

Hvorfor grunnlovsfeste?

Begrunnelsen for å grunnlovsfeste akademisk frihet er at den er et grunnleggende premiss for en demokratisk rettsstat som derfor trenger en allmenn beskyttelse som grunnloven, og ikke særlover, kan gi. Da Grunnloven ble revidert for å innarbeide et eget menneskerettighetskapittel i 2014, var det flertall, men ikke 2/3 flertall, for å ta inn i § 107 følgende ordlyd: «Vitenskapens og kunstens frihet skal respekteres». Mindretallets begrunnelse for ikke å støtte endringen, var at det ikke anså den som nødvendig, og at den ikke medførte selvstendige nye momenter eller et konkret meningsinnhold. Vi mener den faretruende utviklingen i verden knyttet til akademisk frihet, viser at meningsinnholdet er konkret og et allment vern er nødvendig. 

Den akademiske friheten er i Norge i dag bare beskyttet i universitets- og høyskoleloven, en lov som kan endres av ethvert sittende storting med simpelt flertall. Grunnloven lar seg kun endre med 2/3 flertall i et storting hvor man dessuten har hatt 2/3 flertall i de forrige stortinget for å åpne for de angjeldende grunnlovsendringene. Dessuten gjelder UH-loven kun for høyere utdanningsinstitusjonene og deres ansatte og studenter. Forskning og forskere utenfor universitets- og høyskolesektoren, for eksempel ved forskningsinstitutter, sykehus, arkiv, museer og bibliotek, er ikke beskyttet av denne loven. 

Ved å skrive inn akademisk frihet i grunnloven oppnås tre ting:

1. Større politisk, offentlig og juridisk bevissthet om akademisk frihet 
2. Sterkere vern av akademisk frihet mot eventuelle kortsiktige politiske svingninger
3. Forskning og forskere utenfor UH-loven får en juridisk beskyttelse

Løsning: Et generelt prinsipp om akademisk frihet føres inn i grunnloven 

Vi foreslår å benytte den nå tomme § 107 i kapitlet om menneskerettigheter til å beskytte akademisk frihet. Her er to forslag til ordlyd: 

• Akademisk frihet [eller Vitenskapens frihet] skal beskyttes og fremmes. 
• Akademias og den vitenskapelige forskningens frihet skal respekteres

Vi som fremmer dette forslaget har vektlagt akademisk frihet, men ser at tilsvarende argumenter kan føres for kunstens frihet og er åpne for en formulering som også inkluderer kunst. Her kan den finske og tyske grunnloven stå som inspirasjon: 

• Vitenskapen, kunsten og den høyere utdanningens frihet er beskyttet. [1]
• Den Kunst og vitenskap, forskning og undervisning er frie. Undervisning må respektere idealene som Grunnloven er bygget på. [2]

[1] Denne ordlyden er en oversettelse av den finske grunnloven § 16: «Vetenskapens, konstens och den högsta utbildningens frihet är tryggad».

[2] Denne ordlyden er hentet fra FEK og er en oversettelse av formuleringen i den tyske grunnlovsbestemmelsen, Grundgesetzt für die Bundesrepublik Deutschland artikkel 5 (3): «Kunst und Wissenschaft, Forschung und Lehre sind frei. Die Freiheit der Lehre entbindet nicht von der Treue zur Verfassung».