Har du nylig blitt stipendiat, eller har du spørsmål om rettigheter rundt lønn, karrierefremmende arbeid eller utsettelse av innlevering? På denne siden har vi samlet noen generelle råd rundt hva du bør være oppmerksom på som stipendiat.
Forskerforbundet arrangerer jevnlig kurs for stipendiatmedlemmer, hvor deltakerne blant annet får en innføring i lønns- og arbeidsvilkår. Vi har også utarbeidet en egen håndbok for stipendiater. Ved spørsmål som omhandler din institusjon, anbefaler vi at du tar kontakt med din lokale tillitsvalgte.
Stipendiatstillingen er en åremålsstilling, det vil si en lovlig tidsavgrenset stilling. Stillingen er hjemlet i universitets- og høyskoleloven, og det er forskriften til UH-loven som setter rammene for ansettelsesvilkårene. Se universitets- og høyskoleforskriften, kapittel 3: Undervisnings- og forskningsstillinger, rekrutteringsstillinger og innstegsstillinger.
Egne ansettelsesregler gjelder for stipendiater utenfor statlig sektor, for eksempel helseforetak og private forskningsinstitutt. Om du som stipendiat ikke er ansatt ved et universitet eller en høyskole, bør du forsikre deg om at ansettelsen er lovlig, at forskrift om ansettelsesvilkår for stipendiater følges og at det foreligger en tariffavtale som tar vare på dine lønns- og arbeidsvilkår. Her kan din lokale tillitsvalgte, eller Forskerforbundets sekretariat, hjelpe deg.
Som andre arbeidstakere har stipendiater krav på skriftlig arbeidsavtale med opplysninger om stillingskode, lønnsmessig plassering og andre vilkår som gjelder for stillingen. Arbeidsavtalen skal også spesifisere ansettelsesperiode, arbeidssted, arbeidsoppgaver og eventuelle forpliktelser eller forutsetninger for stillingen. Pass på å få en fyllestgjørende arbeidsavtale og ta godt vare på den – dette er en rettslig bindende kontrakt og den er svært viktig om det skulle oppstå en tvist om noe.
Den organiserte doktorgradsutdanningen omfatter forskningsarbeidet (jobb med avhandlingen) og obligatorisk kursvirksomhet. Det er et krav at ansettelsesperioden for stipendiater skal omfatte tre år med ren doktorgradsutdanning. Stipendiater kan imidlertid også ansettes for inntil fire år, hvor tiden ut over tre årsverk skal utgjøres av karrierefremmende arbeid. Dette er arbeid som skal ha relevans for den ansattes fremtidige karriere. Eksempler på annet karrierefremmende arbeid er undervisning, opparbeiding av utdanningsfaglig kompetanse og norskferdigheter, søknadsarbeid, formidling, bidrag i forskningsfellesskap og innovasjonsarbeid eller hospitering hos eller samarbeid med offentlige eller private aktører. Denne arbeidstiden er ikke ment å skulle benyttes til administrative plikter.
Forskerforbundet anbefaler fire års ansettelse med denne type arbeid, da det både integrerer stipendiaten mer i arbeidsmiljøet og gir verdifull erfaring. Det er imidlertid klokt at omfanget av det karrierefremmende arbeidet er spesifisert i arbeidsavtalen, og at stipendiaten tidlig får klarhet i oppgavene og hvor mye dette utgjør, slik at det kan tilpasses den tilmålte tiden ut over tre år til forskerutdanning. Se også avsnittet under om ekstraarbeid.
Lønnsnivået til stipendiater som er ansatt i statlige virksomheter (f.eks. universiteter) justeres gjennom sentrale tarifforhandlinger, hvor Forskerforbundet inngår i hovedsammenslutningen Unio Stat. I tarifforhandlingene for stat i 2022 gikk Unio Stat inn i en felles hovedtariffavtale med Akademikerne, hvilket ledet til at alle stipendiater som er medlem av Forskerforbundet automatisk får en 3 % årlig lønnsøkning i inntil fire år.
Stipendiater har generelt en lav startlønn, sammenliknet med andre yrkesgrupper med høy utdanning, men som andre arbeidstakere har man mulighet til å forhandle høyere startlønn ved ansettelse. Vi anbefaler at du stiller krav om en høyere innplassering enn minimumslønn, i alle fall om du har noe tilleggskompetanse ut over en mastergrad, eller din kompetanse er etterspurt utenfor akademia. Det verste som kan skje er at du får et nei, og må starte med minimumslønn. Arbeidsgiver plikter å vurdere lønnsinnplasseringen i løpet av de første 12 månedene, så om du mener du ble plassert for lavt, minn dem på det og be om en slik vurdering før det er gått ett år.
Lokale lønnsforhandlinger gjennomføres årlig om høsten, og tillitsvalgte vil vanligvis informere alle medlemmer om hva de bør gjøre for å fremme lønnskrav. Stipendiater utgjør en del av lønnsmassen, som alle andre ansatte ved virksomheten. Samtidig er stipendiater allerede sikret en årlig lønnsutvikling og det kan være vanskelig å vise til oppnådde resultater underveis i perioden, så det kan være vanskelig å vinne frem i lokale forhandlinger. Vi anbefaler likevel at du bruker de muligheter som finnes for å heve egen lønn. Forskere taper ofte den lokale lønnskampen, også fordi de sjelden stiller krav. Husk at enhver ny kontrakt også er en forhandlingssituasjon om lønn. Be også om en egen lønnssamtale med nærmeste leder, om lønn ikke er tema i medarbeidersamtalen.
Dersom du som stipendiat er ansatt for tre år, skal den tiden kun brukes til forskerutdanning. Arbeidsgiver kan likevel ha uforutsette behov og tilby stipendiater å påta seg ekstraoppgaver mot kompensasjon underveis i doktorgradsløpet. Arbeid ut over forskerutdanningen kan være nyttig og spennende, men mange erfarer også at det tar mer tid enn beregnet, og at det kan forsinke avhandlingsarbeidet. Både stipendiaten selv og institusjonen er tjent med at doktorgradsutdanningen fullføres på normert tid. Du bør derfor ikke føle deg presset til å påta deg ekstraarbeid du ikke selv ønsker, eller som tar mer tid enn du får uttelling for. Påtar du deg ekstraarbeid, vil det normalt være best om det kompenseres med tillegg i tid fremfor former for ekstra utbetaling. På den måten sikrer du deg ikke bare lønn, men også fulle rettigheter som ansatt i en lengre periode.
Den tiden som tillegges vil være å regne for karrierefremmende arbeid (se over under avsnittet om ansettelse), men kan maksimalt utgjøre ett årsverk. Er du allerede ansatt for fire år, kan ikke ytterligere arbeid legges til stipendiatperioden. Dersom arbeidsgiver har et særlig behov for undervisning eller forskningsarbeid, kan man få permisjon fra stipendiatstillingen og gå over i en stilling som universitets-/høyskolelektor eller forsker for en periode på inntil seks måneder. Det kan være nyttig og relevant for din videre karriere, men det er også en fullført doktorgrad. Hvis du er usikker på om du bør ta på deg ekstraarbeid, så kan det være nyttig å prate med veileder eller din lokale tillitsvalgt.
Du har rett til forlengelse av perioden ved blant annet sykemelding og foreldre- og omsorgspermisjon, permisjon ved avtjening av verneplikt og permisjon ved organisasjonsmessige oppdrag. Tidligere var det krav om at fraværet måtte være sammenhengende i to uker for å gi grunnlag for forlengelse. Dette ble opphevet med virkning fra 1. juli 2023. Det betyr for eksempel at du også har krav på forlengelse for egenmeldt sykefravær og for dager du er hjemme med sykt barn, begrenset til det antall dager som følger av lov og avtaler. Hvis du blir forsinket ut over dette, som følge av særlige omsorgsbelastninger eller uforutsette hindringer (f.eks. en pandemi, eller problemer med datainnsamling, arbeidsplass eller veileder), kan arbeidsgiver også i særskilte tilfeller innvilge forlengelse av ansettelsesperioden.
Vi anbefaler derfor at du følger med på og dokumenter alt fraværet ditt, og at du dessuten loggfører og rapporterer eventuelle andre forsinkelser i arbeidet og årsaken til dem. Om ikke arbeidsgiver vil gi deg forlengelse, søk råd hos fagforeningen din og bruk de mulighetene du har til å påvirke institusjonen til å endre praksis.
Ansettelsestiden som stipendiat kan som hovedregel ikke avbrytes, men det er adgang til permisjon for å gå inn i kortvarige vikariat (inntil et halvt år) i undervisnings- og forskerstilling, ved utenlandsstipend og liknende. Ansettelsesperioden forlenges tilsvarende.
Etter at avhandlingen er levert har doktorgradskandidater samme rett på dagpenger som andre arbeidstakere som blir arbeidsledige. For å ha rett til dagpenger må man være reelt arbeidssøkende, hvilket innebærer at man må være tilgjengelig for arbeidsmarkedet og ikke ha aktiviteter innenfor en normal arbeidsdag som er til hinder for dette. Doktorgradskandidater regnes ikke som reelle arbeidssøkere i de siste to ukene før disputas, så man har ikke rett til dagpenger i denne perioden.
Har man ikke levert avhandlingen ved endt stipendiatperiode, er hovedregelen at man ikke har rett til dagpenger dersom man fortsetter arbeidet med avhandlingen. Dette betyr at for å motta dagpenger fra NAV må du slutte å arbeide med avhandlingen og skaffe en bekreftelse fra veileder på at veiledningen er opphørt. Forskerforbundet mener det er urimelig at man som reell arbeidssøkende ikke kan arbeide med avhandlingen på egen fritid, og vi arbeider videre overfor myndighetene med løsninger på dette.
