Line Alice Ytrehus
05.11.2025
Svensk lærerutdanning under press – hva kan Norge lære?
Sverige står midt i en omfattende omstrukturering av lærerutdanningen og skolepolitikken. Med økende politisk styring og forslag som utfordrer etablerte verdier som demokrati og likestilling, reises viktige spørsmål om profesjonens rolle og akademisk frihet. Ragnar Olsson er fagforeningsleder, universitetsadjunkt i pedagogikk ved Linnéuniversitetet og programansvarlig for grunnskolelærerprogrammet. I FFLs webinar om styring av lærerutdanning delte han innsikter om «svenske tilstander» i en innledning til diskusjon om svensk og norsk lærerutdanning.
En samlet profesjon med slagkraft
Ragnar Olsson fortalte hvordan sammenslåingen av ulike fagforeninger har styrket lærerprofesjonen i Sverige. Organisasjonen Sveriges Lärere som han leder, samler både lærere og lærerutdannere, og har over 300 000 medlemmer. Dette gir en sterk stemme i utdanningspolitikken og en felles plattform for profesjonell utvikling og påvirkning.
Politisk styring og faglig uro
I Sverige har det lenge vært bred politisk enighet om hvordan skolen skal utvikles, og stor tillit til at lærerprofesjonen selv kan håndtere utfordringene. Nå ser vi et skifte: Utdanningsministeren fra Liberalerna, som kjemper mot sperregrensen, kommer stadig med nye forslag som svekker lærerens faglige autonomi og innfører detaljstyring av undervisningen. Flere forslag mangler forskningsbasert grunnlag og bygger i stedet på politiske meninger. Mange forslag kjenner vi fra norsk utdanningspolitikk. Blant de svenske forslagene er:
- Økte karakterkrav i svensk, engelsk og matematikk for opptak til lærerutdanning – noe som vil ekskludere 40 % av dagens studenter.
- Fra 9-årig til 10-årig grunnskole.
- Økt fokus på fakta og fag, og redusert vekt på demokrati, danning, pedagogikk og elevmedvirkning.
- Forslag om obligatorisk førskole.
- Forbud mot økonomisk profitt i private skoler.
- Forbud mot mobilbruk og digitale verktøy i barnehagen, samtidig som digitalisering i skolen skal styrkes.
- Alternative veier inn i lærerutdanning.
Tiltakene skal etter planen tre i kraft fra 1. juli 2027.
Verdier under press
Olsson uttrykte også bekymring for at verdier som demokrati og likestilling, tidligere selvsagte deler av svensk skoles danningsoppdrag, nå utfordres. Demokratioppdraget tones ned, og lærerens rolle snevres inn til fagformidling, mens sosiale oppgaver i økende grad overlates til «paraprofesjonelle».
Ressurskutt og økte krav
Samtidig som kravene og utgiftene øker, reduseres finansieringen av både utdanning og forskning. Det kuttes i antall lærere i både skole og barnehage, og mange tiltak som tidligere ble innført i Norge – og nå reverseres eller fristilles gjennom tillitsreformen – vurderes innført i Sverige.
Hva kan Norge lære?
Slik undertegnede tolker Ragnar Olsson er det ikke den konkrete politikken Norge bør hente inspirasjon fra, men snarere:
- Betydningen av vitenskapelig forankring i utviklingen av skole og lærerutdanning.
- Viktigheten av akademisk frihet, tillit og profesjonens autonomi.
- Styrken i en samlet profesjon, der fagforeningene inkluderer både lærere og lærerutdannere.
Nordisk lærerutdanningskonferanse
Olsson informerte også om den kommende nordiske lærerutdanningskonferansen 18-21. mai 2026 i Kalmar, hvor disse temaene vil bli diskutert videre. Konferansen blir en viktig arena for å dele forskning og erfaringer og styrke samarbeidet på tvers av landegrensene, og inneholder også ekskursjon og slottsbesøk. https://lnu.se/mot-linneuniversitetet/aktuellt/kalender/2026/konferensen/nordisk-lararutbildningskonferens/