– Handler om å komme i posisjon

24. mai ble det klart at Unio og Akademikerne får en ny, felles tariffavtale i statlig sektor. De fem siste årene har Unio stat delt avtale med LO og YS, men etter det skuffende oppgjøret i 2021, bestemte Unio seg for å undersøke mulighetene ved et avtalebytte.

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind forstår at enkelte har spørsmål til den nye avtalen.

– Det er helt naturlig at det dukker opp spørsmål knyttet til den nye tariffavtalen. Den nye avtalen innebærer jo noen endringer sammenlignet med den avtalen våre tillitsvalgte kjenner etter mange års arbeid. Derfor skal vi bruke mye tid på opplæring i den nye avtalen, og til diskusjoner de tillitsvalgte imellom, sier Lind.

Hun peker på at Unios lønnspolitikk alltid har ligget i en mellomposisjon mellom LO og Akademikerne.

– LO prioriterer ofte grupper med lav utdanning og kjemper for sentrale tillegg gitt i kroner, mens Akademikerne vil ha alt lokalt. Da det var én avtale i staten, kunne Unio spille på elementer fra både Akademikerne og LO i forhandlingene.  Men etter at Akademikerne inngikk en egen avtale med staten, har Unio i stor grad vært prisgitt LO. Det har dessverre bidratt til at våre medlemsgrupper har sakket akterut. Vi har opplevd liten drahjelp fra LO i de siste oppgjørene, og det er bakgrunnen for den nye avtalen. Vi er simpelthen nødt til å komme i en bedre forhandlingsposisjon for å løfte våre medlemmer, oppsummerer Lind.

Hun er tydelig på at årets enighet bare er et første skritt på veien mot en bedre lønnsutvikling for de langtidsutdannende i staten.

– Sitsen i forhandlingene har gjort at vi har hentet ut for lite av lønnsmassen til våre medlemmer. For eksempel har store militærøvelser gitt store tillegg for de forsvarsansatte, som på grunn av systemet delvis blir finansiert av ansatte innenfor forskning og høyere utdanning. Statistisk sentralbyrås rapport viser også at statsansatte med lav utdanning har hatt vesentlig bedre lønnsutvikling enn de langtidsutdannende, sier Lind.

En gjennomgang gjort av Forskerforum, viser at det ikke er noen motsetning mellom stor lokal pott, og høye generelle tillegg. Lind er trygg på at en sterkere lokal profil vil håndteres godt av Forskerforbundets lokallag, med kollektiv lønnsdannelse som et bærende element.

– Det at vi har et så sterkt og kompetent tillitsvalgtapparat, gjør at vi vil håndtere lokale lønnsforhandlinger godt. Jeg er også trygg på at våre tillitsvalgte vil finne en god balanse mellom generelle tillegg, gruppetillegg og individuelle tillegg basert på Unios lønnspolitikk. Vi vil dessuten arbeide for å etablere minstelønnsbestemmelser på virksomhetene, noe staten også oppfordrer til, sier Lind.

Resultatet fra meklingen skal ut på uravstemning blant alle Unios medlemmer i staten.

– Jeg vil oppfordre alle Forskerforbundets medlemmer i staten til å delta i den kommende uravstemningen. Med et ja vil vi fortsette arbeidet med å forberede de lokale lønnsforhandlingene. Med et nei, går Unio alene i streik i statlig sektor, avslutter hun.