Vil ha en nasjonal kunnskapsplan

Regjeringens varslede langtidsplan for forskning og høyere utdanning legges fram onsdag denne uken.
– Det er denne som må bli vår Nasjonal transportplan. Forskerforbundet vil ha en Nasjonal kunnskapsplan som er like konkret, ambisiøs og forpliktende som transportsektorens plan, sier Aaslestad.

Forskerforbundet mener at planen i første omgang må tidfeste når de mest kjente investeringsbehovene innen forskning og høyere utdanning skal gjøres. Det handler om nybygg, utstyr og vedlikehold i sektoren. Videre må den legge til grunn forventet studenttilstrømming, samt være en opptrappingsplan slik at regjeringens mål om en forskningsinnsats på 3 % av BNP innen 2030 nås.

Høyere forskningsmål

Ved siste beregning (Forskningsbarometeret 2014) utgjør Norges forskningsinnsats 1,66 % av brutto nasjonalprodukt (BNP), hvorav den offentlige andelen er på 0,79 %. Verken offentlig eller privat sektor har nådd sin del av målet på henholdsvis 1 % og 2 %. Norges samlede forskningsinnsats er lavere enn gjennomsnittet i OECD og ligger langt etter de øvrige nordiske landene.

Forskerforbundet mener det offentlige må øke sin andel av målet fra 1 % til 1,5 % i en periode fram mot 2030.
– Det er særlig næringslivets forskningsinnsats som er lav i Norge. Derfor bør det offentlige bidra med mer i en periode, slik at næringslivet får sterkere insentiver til å øke egne investeringer, sier Petter Aaslestad.

Mer utdanning – økt kvalitet

Folketallet i Norge vokser raskest i Norden, og vil passere 6 millioner innbyggere rundt 2030. Det betyr vekst i antall studenter. I tillegg skal det gjennomføres femårig masterutdanning for lærerstudenter innen 2017, og flere kommer til å etterspørre mer etter- og videreutdanning.

– «Kunnskap er framtidas olje», har statsminister Erna Solberg sagt ved flere anledninger. Universitets- og høyskolesektoren står sentralt i utvinningen, både i form av forskning og utdanning av arbeidskraft. Planen må konkretisere hvordan utdanningssystemet skal rustes til å utdanne flere, samtidig som kvaliteten øker, sier Aaslestad.

Attraktivt yrkesvalg

Ambisjoner om økt forskningsinnsats kombinert med økt studenttilgang og høy aldersavgang i den faglige staben utgjør en undervurdert rekrutteringsutfordring i akademia. Forskerforbundet ber regjeringen konkretisere sitt varslede arbeid med rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling i langtidsplanen.

– Forskeren er forskningens viktigste ressurs, og underviseren er utdanningen viktigste ressurs. Det er behov for å sikre at de beste mastergradsstudentene og doktorgradskandidatene synes det er attraktivt å satse på en videre karriere i akademia, sier Aaslestad.

Nasjonal kunnskapsplan skal være forpliktende og må prioritere:

1. En årlig opptrappingsplan for forskningsinvesteringene, hvor det offentlige bidrar med 1,5 % av BNP fram mot 2030.
2. En planmessig tilnærming til investeringsbehovet for nybygg, utstyr og vedlikehold i sektoren.
3. Investeringer med sikte på økt kvalitet i høyere utdanning gjennom økte ressurser til institusjonene.
4. Å gjøre forskning og undervisning til et attraktivt yrkesvalg for unge talenter.