Ber Stortinget droppe oppdragsindikatoren

Indikatoren for bidrags- og oppdragsaktiviteter (BOA) er en av endringene i det nye finansieringssystemet for høyere utdanning, som ble lagt fram som en del av statsbudsjettet i forrige uke. Formålet med oppdragsindikatoren er å få universiteter og høgskoler til å samarbeide mer med arbeids- og næringsliv og offentlig sektor.

– Hensikten bak forslaget er god, men innretningen er det ikke. En slik indikator vil ikke øke kvaliteten på norsk forskning, mener Petter Aaslestad.

Han er enig med Forskningsinstituttenes Fellesarena som mener insentivet vil svekke arbeidsdelingen i norsk forskning.

– Det er allerede hard konkurranse på oppdragsmarkedet, og endringen kan bety at de frittstående instituttene mister viktige inntekter. Samtidig har universiteter og høyskoler et samfunnsoppdrag som handler om mye mer enn oppdragsforskning. Derfor mente regjeringens egen ekspertgruppe at en slik indikator var et dårlig forslag, sier Aaslestad.

Oppdragsindikatoren medfører at 300 millioner flyttes fra grunnbevilgningene og over til en konkurransebasert pott. 

– Det gir mindre forutsigbarhet og faglig frihet for institusjonene til å gjøre sine egne langsiktige prioriteringer. For forskerne kan det bety mer tid til byråkrati, og mindre til forskning og undervisning, tror Aaslestad.

Han vil derfor oppfordre utdanningskomiteen på Stortinget til å droppe forslaget.

– Jeg mener norsk forskning er best tjent med at de 300 millionene blir liggende i grunnbevilgningen som i dag, og at oppdragsindikatoren ikke innføres. En slik indikator bidrar ikke til økt kvalitet i norsk forskning, verken på universitetene eller i instituttsektoren.

Dette er forslagene til endringer i finansieringssystemet for 2017:

Indikatorar med open budsjettramme

Satsane til indikatorane for studiepoeng, kandidatar og utveksling er fastsette slik at den samla utteljinga for desse tre indikatorane i 2017 blir om lag 8,5 mrd. kroner. Det er same nivå som utteljinga ville ha vore dersom berre studiepoeng og utveksling hadde blitt førte vidare.

– Om lag 80 pst. av desse midlane blir fordelte til institusjonane på grunnlag av talet på studiepoeng. Dette utgjer om lag 6,8 mrd. Kroner i 2017.

– Om lag 20 pst. av desse midlane blir fordelte til institusjonane på grunnlag av talet på kandidatar. Dette utgjer om lag 1,6 mrd. kroner i 2017.

– Ramma for utvekslingsindikatoren utgjer om lag 134 mill. kroner i 2017. Satsen for utreisande studentar blir styrkt og med eigen sats for studentar gjennom Erasmus+-programmet

– I tillegg til desse tre indikatorane får óg doktorgradsindikatoren open ramme. Insentivstyrken for doktorgradskandidatar blir ført vidare på om lag same nivå som i 2016. Den opne ramma for doktorgradsindikatoren utgjer om lag 550 mill. kroner i 2017.

Indikatorar med lukka budsjettramme

– Ramma til EU-indikatoren er auka med om lag 100 mill. kroner samanlikna med det tidlegare finansieringssystemet og utgjer 500 mill. kroner i 2017.

– Ramma for indikatoren for inntekter frå Noregs forskingsråd og regionale forskingsfond er redusert med om lag 100 mill. kroner samanlikna med det tidlegare finansieringssystemet og utgjer 300 mill. kroner i 2017.

– Ramma for publiseringsindikatoren er ført vidare på om lag same nivå som i 2016 og utgjer 550 mill. kroner i 2017.

– Ramma til BOA-indikatoren er finansiert ved å trekke ut midlar frå basisdelen og utgjer 300 mill. kroner i 2017.