Kutt som svekker kvaliteten er ikke effektive
– Når regjeringen foreslår det tredje strake «effektiviseringskuttet» for universiteter og høyskoler, tror jeg vi må slå fast at kuttene ikke er særlig effektive lenger. Det er helt ordinære kutt som rammer forskning og undervisning, mener Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.
20.10.2016
Petter Aaslestad. Foto: Helle Gannestad, Dagsavisen
For tredje statsbudsjett på rad kuttes bevilgningene til universiteter og høyskoler, for at de skal sørge for avbyråkratisering og effektivisering.
Forskerforbundets leder Petter Aaslestad mener kuttene til syvende og sist vil ramme forskningen og tilbudet til studentene.
– Det er lett å stille seg bak ønsket om avbyråkratisering, og at pengene i UH-sektoren skal brukes effektivt. Men etter tre strake budsjetter med kutt, er det helt urealistisk å tro at kuttene bare vil redusere byråkratiet. De vil også ramme institusjonenes kjerneoppgaver – forskning og undervisning, mener Aaslestad.
Tre år med flate administrasjonskutt i UH-sektoren – 0,6 prosent i 2014, 0,7 prosent i 2015 og et forslag om 0,5 prosent i år – vil bety over en halv milliard mindre til universiteter og høyskoler hittil i denne regjeringsperioden. Det merkes for studenter og ansatte. Også for institusjonenes mulighet til å tilby konkurransedyktig lønns- og arbeidsvilkår.
| Effektiviseringskutt for UH-sektor i kroner | Akkumulert reduksjon i kroner | ||
| Vedtatt 2015 | 0,6% | 180 573 000 | 180 573 000 |
| Vedtatt 2016 | 0,7% | 221 885 000 | 402 458 000 |
| Forslag 2017 | 0,5% | 163 118 000 | 565 576 000 |
| Prognose 2018 | 0,5% | 170 000 000 | 735 576 000 |
– Det finnes ikke noe klart skille mellom teknisk-administrative oppgaver og forskning og undervisning. De henger nært sammen. Stadige kutt i administrasjonen får følger for tilbudet til studentene, og for forskernes tidsbruk. Mindre hjelp til administrative oppgaver, vil bety mindre tid til forskning, undervisning og formidling, påpeker Aaslestad.
Nylige erfaringer fra lignende kutt i Danmark, viste at mange av de oppsagte i administrasjonen i realiteten jobbet med forskning og undervisning. Blant annet var mange av de teknisk-administrativt ansatte laboranter og bioanalytikere.
Aaslestad vil oppfordre utdanningskomiteen på Stortinget til å spare universitetene og høyskolene for nye kuttrunder.
– Når slike kutt skjer år etter år, uten at antallet studenter eller forskningsoppgaver er redusert, bør regjeringen ikke lenger kalle dette effektiviseringsskutt. Da er det rett og slett helt ordinære kutt, som vil få følger for kvaliteten på forskning og undervisning, avslutter Aaslestad.