Nye budsjettkutt rammer forskning og undervisning

For tredje år på rad foreslo regjeringen et «effektiviseringskutt» på 0,5 prosent i UH-sektoren. Og for tredje år på rad forhandlet KrF og Venstre kuttene opp.

I år reduseres grunnbevilgningen til universiteter og høyskoler med 251 millioner kroner. Til sammen har UH-sektoren fått akkumulerte kutt i grunnbevilgningen på rundt 650 millioner kroner i regjeringsperioden (se tabell, utarbeidet før helgens budsjettforlik).

– Å kalle dette «effektiviseringskutt» blir helt feil. Dette er ordinære kutt i grunnbevilgningen. Det finnes ikke noe massivt byråkrati på universiteter og høyskoler som kan kuttes år etter år etter år. Kutter du i grunnbevilgningene, svekker du kvaliteten på forskning og undervisning, slår Aaslestad fast.

Budsjettavtalen innebærer at grunnbevilgningene kuttes med nye 95 millioner, i tillegg kommer kutt i blant annet «forskningsinfrastruktur av nasjonal strategisk interesse» og de regionale forskningsfondene.

– Så er vi selvsagt glad for 50 nye stipendiatstillinger og mer penger til lærerutdanningen, men det finansieres altså med nye, betydelige kutt i grunnbevilgningen. Regjeringen gir med den ene hånden, og tar med den andre. Og ved å erstatte frie grunnbevilgninger med øremerkede satsinger, reduserer den også institusjonenes autonomi, påpeker Aaslestad.

Han er skuffet over at KrF og Venstre for tredje år på rad bruker grunnbevilgningene som salderingspost for å få på plass sine hjertesaker.

– Grunnbevilgningene er avgjørende for faglig sterke og uavhengige institusjoner, for akademisk frihet og for skikkelige ansettelsesforhold. Lavere grunnbevilgninger betyr lavere faglig aktivitet og lavere studiekvalitet, avslutter Forskerforbundets leder.