Kutter i kvaliteten på forskning og undervisning
For fjerde statsbudsjett på rad tvinger regjeringen universiteter og høyskoler til store kutt i administrasjonen.
– Kuttene vil bety dårligere oppfølging av studentene og lavere forskningskvalitet, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.
12.10.2017
Petter Aaslestad
For fjerde statsbudsjett på rad utsettes universitetene og høyskolene for et flatt administrasjonskutt, denne gangen på 172 millioner. Med dette vil den sittende regjeringen ha gjennomført om lag 835 millioner i slike kutt.
| Effektiviseringskutt for UH-sektor i kroner |
Akkumulert reduksjon i kroner |
||
| Vedtatt 2015 | 0,6% | 180 573 000 | 180 573 000 |
| Vedtatt 2016 | 0,7% | 221 885 000 | 402 458 000 |
| Vedtatt 2017 | 0,8% | 260 989 000 | 663 447 000 |
| Forslag 2018 | 0,5% | 172 151 000 | 835 598 000 |
– Disse «effektiviseringskuttene» har for lengst sluttet å være effektive. De er nå helt ordinære kutt som rammer kvaliteten på forskning og undervisning, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.
Han oppfordrer Stortinget til å stanse kuttene.
– Det er under et halvt år siden Stortinget vedtok Kvalitetsmeldingen, der samtlige partier var opptatt av at studentene skulle få bedre og tettere oppfølging. Nye, store kutt vil bety at dette målet ikke nås, slår Aaslestad fast.
Forslaget til statsbudsjett innebærer også en liten nedgang i FoU-bevilgningenes andel av BNP.
– Norge er i en situasjon hvor vi burde bruke mer av samfunnets ressurser på forskning og utdanning. Dette statsbudsjettet er dessverre et skritt i feil retning, mener Aaslestad.