Ba Stortinget legge vekk ostehøvelen og satse på forskning

Finansminister Siv Jensen la frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 den 7. oktober. Siden har de ulike stortingskomiteene invitert til høringer på sine budsjettområder. Forskerforbundet har deltatt på høring i Utdannings- og forskningskomiteen, Helse- og omsorgskomiteen, Næringskomiteen, og Familie- og kulturkomiteen på Stortinget (klikk på komiteen for å se opptak av høringer).

Helst skulle Lind deltatt på enda flere.

– Vi opplever nok at ikke alle stortingspolitikere er like klar over hvor viktig forskningsansvar de forvalter. Det skjer viktig forsknings- og utviklingsarbeid i alle sektorer, og samtlige komiteer bevilger penger til forskning på sitt fagområde. Budsjetthøringene er en anledning til å løfte fram viktige forskningsoppgaver også utenfor Kunnskapsdepartementets budsjett, sier hun.

I utdannings- og forskningskomiteen var hovedbudskapet at forskningen nedprioriteres i budsjettet, og at de såkalte "effektiviseringskuttene" i staten rammer forskningen.

– Universiteter og høyskoler alene har nå fått et akkumulert kutt på 1,3 milliarder kroner de siste seks årene, noe som rammer forskning og undervisning. Også i andre viktige deler av forsknings-Norge får kuttene negative konsekvenser, blant annet innenfor arkiv, bibliotek og museum. Samtidig synker forskningens andel av BNP til 1,03 prosent, en nedgang fra 1,09 prosent i 2017. Med de samfunnsutfordringene vi står overfor, er det påfallende at forskningsbevilgningene har lavere vekst enn statsbudsjettet som helhet, sier Lind.

Helse, næring og kultur

I helsekomiteen tok Lind opp sykehusenes viktige forskningsoppdrag, og hvordan den skyhøye bruken av midlertidighet svekker dette oppdraget.

– Sykehusene er verstinger når det gjelder midlertidig ansatte forskere. Iselin Nybø har lagt press på utdanningsinstitusjonene for å få ned bruken av midlertidige stillinger, det samme burde helseminister Bent Høie gjøre, oppfordrer Lind.

I næringskomiteen var Forskerforbundet særlig opptatt av den lave basisfinansieringen i instituttsektoren.

– Basisfinansieringen i instituttsektoren er lavere i Norge enn i mange andre land. Høyere grunnfinansiering ville betydd større handlingsrom og forutsigbarhet på forskningsinstituttene, mener Lind, og viser til Forskerforbundets forslag om en opptrapping mot 25 prosent basisfinansiering.

I kulturkomiteen var Lind mest opptatt av forskning i ABM-sektoren.

– Det gjøres allerede mye godt forsknings- og formidlingsarbeid på arkiv, biblioteker og museer, og et eget forskningsprogram for ABM-sektoren ville gitt et løft for denne viktige forskningen, sier Lind.

Alle Forskerforbundets innspill til statsbudsjettet for 2020 kan leses her

Video: Guro Lind oppsummerer årets statsbudsjett