Krever tiltak for bedre medbestemmelse
På tross av stor utbredelse av det formelle tillitsvalgtapparatet, er medbestemmelsen i akademia under press. Det viser en fersk AFI-undersøkelse.
– Arbeidsgiverne i UH-sektoren må gjøre mer for å sikre god medbestemmelse, mener Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.
05.02.2019
Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind
Det er Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet som har utarbeidet «Frie yrker, lite medbestemmelse?», en medlemsundersøkelse av medvirkning og medbestemmelse blant Forskerforbundets medlemmer i statlig tariffområde høsten 2018.
Blant hovedfunnene i undersøkelsen er at:
- Forskerforbundets medlemmer i statlig tariffområde rapporterer lavere grad av innflytelse på styring og organisering av virksomheten enn andre høyt utdannede
- Medlemmene i statlig tariffområde opplever høyere grad av standardisering og kontroll enn høyt utdannede i arbeidslivet ellers, og lavere grad av medbestemmelse
På tross av at det formelle bedriftsdemokratiet i form av verneombud, fagforeninger og tillitsvalgte er til stede på arbeidsplassene, tyder undersøkelsen på at mange ansatte, spesielt i universitets- og høyskolesektoren og innenfor arkiv, bibliotek og museer, opplever at deres mulighet for medbestemmelse er lav.
– Undersøkelsen viser at medbestemmelsen i arbeidslivet er under press. Våre medlemmer ved universiteter, høyskoler, arkiver, biblioteker og museer er spesielt utsatt. Dette er en alvorlig utvikling som arbeidsgivere og arbeidstakere sammen må ta tak i, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.
Hun understreker at AFIs undersøkelse peker i samme retning som flere lignende undersøkelser. En NIBR-rapport konkluderte nylig med at de ansattes medbestemmelse og medvirkning ved OsloMet er svekket de siste årene, mens en NIFU-rapport slo fast at en stor andel ansatte ved NTNU opplever at deres innflytelse er svekket etter fusjonen, og at flere beslutninger er flyttet til sentralt hold.
– Det er ingen grunn til at ansatte i universitets- og høyskolesektoren skal oppleve mer standardisering og mindre medbestemmelse enn andre grupper i arbeidslivet. Jeg vil sterkt oppfordre lederne i UH-sektoren til å lese undersøkelsen og drøfte med sine ansatte hvordan medbestemmelsen kan bli bedre, sier Lind.
God forankring og medbestemmelse er i alles interesse, mener hun.
– Beslutningene blir bedre når medbestemmelsen er god. Erfaringene fra strukturreformen viser at fusjonene gikk best der de ansatte ble inkludert i gode og åpne prosesser. Til syvende og sist handler dette om framtiden til den norske modellen. Den vil forvitre hvis ikke trepartssamarbeidet og medbestemmelsen fungerer lokalt på arbeidsplassene, avslutter Lind.