Plan S – hva og hvorfor?

Hva er Plan S?

Plan S er et europeisk initiativ for å sikre åpen tilgang til all offentlig finansiert forskning innen 2020. EU, det europeiske forskningsrådet (ERC) og 12 nasjonale forskningsråd (Frankrike, Irland, Italia, Luxemburg, Nederland, Norge, Polen, Slovenia, Storbritannia, Sverige, Finland og Østerrike) har sluttet seg til en felles plattform for åpen publisering hvor målet er å sikre full og umiddelbar åpen tilgang til alle offentlig finansierte vitenskapelige artikler fra 1.1.2020 (i praksis 2022, som det fremgår lenger nede i denne saken).

Historien bak Plan S

Bak Plan S står cOAlition S, en sammenslutning av forskningsfinansiører som ønsker en rask overgang til åpen tilgang til forskningsresultater. 4. september 2018 offentliggjorde koalisjonen Plan S, bygget rundt ti prinsipper som samlet skal sikre åpen tilgang til all offentlig finansiert forskning innen 1.1. 2020.

27. november 2018 la koalisjonen frem en veileder til hvordan Plan S skal settes ut i livet. Veilederen konkretiserer hovedprinsippene for Plan S og hvordan disse prinsippene kan gjennomføres.

Hvorfor Plan S?

Da Forskningsrådet sammen med forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø kunngjorde at Norge slutter seg til Plan S, la de vekt på at forskere, næringsliv og befolkningen for øvrig raskt skulle få tilgang til ny forskning. Forskningen når bredere ut og får større tillit i befolkningen når den publiseres i tidsskrifter med åpen tilgang.

– Utfordringen i dag er at en altfor stor del av forskningen kun er tilgjengelig bak betalingsmur. De store forlagshusene har i praksis effektive monopoler og kan definere pris og kostnader, sa Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen til Aftenposten.

Røttingen mener dagens publiseringsmodell ikke er bærekraftig, og at samfunnet «betaler tre ganger over skatteseddelen»: Først for selve forskningen, så for vurderingen av forskningens kvalitet og til slutt for å få tilgang til resultatene.

Forskerforum kunne nylig rapportere om at forlagsgiganten Elsevier gikk med 10 milliarder i overskudd i 2018. 

Kritikk av Plan S

Forskerforbundet er blant dem som støtter overgangen til åpen publisering, men som samtidig mener det er sider ved Plan S som er problematiske:

1. Planen er for dårlig utredet, konsekvensene er uklare og tiden for knapp

Forskerforbundets viktigste innvending mot planen, er at den er for dårlig utredet samtidig som tiden fram til innføring er knapp. Forskerforbundet frykter at overgangen til åpen tilgang slik den beskrives i Plan S, kan gå ut over den faglige virksomheten til forskerne og forskningsmiljøene, og har derfor bedt om at planen blir lagt ut på høring. 

Over 1000 forskere skrev under på et opprop for konsekvensutredning av Plan S, men et forslag om en slik konsekvensutredning ble i februar 2019 nedstemt i Stortinget. 

Forskerforbundet mener det påligger regjeringen et stort ansvar når de har valgt å ikke gjennomføre en konsekvensutredning, og har oppfordret statsråd iselin Nybø til å legge opp til tettere dialog og bedre forankring av den videre prosessen.

Ønsket om forankring resulterte i at hovedsammenslutningene ble invitert til møte med Kunnskapsdepartementet, UNIT og NFR 28. februar. Det er nå opp lagt til flere dialogmøter med forskernes organisasjoner.

Forskerforbundet er glad for denne utviklingen, og håper på ytterligere dialog framover.

2. Det vil ta tid å bygge opp gode, åpne publiseringskanaler innenfor flere fagfelt

Situasjonen varierer fra fagfelt til fagfelt, men mange av de største og mest prestisjetunge forskningstidsskriftene er i dag uten åpen tilgang. Å øke kvaliteten på publiseringskanalene med åpen tilgang, eller å åpne de største tidsskriftene, vil ta tid. Ikke minst fordi viktige forskningsnasjoner som USA og Tyskland står utenfor Plan S.

Nobelprisvinner Edvard Moser er blant dem som har lagt vekt på dette. Med ett eller to mulige unntak er ikke Open Access-alternativene på Nivå 2 konkurransedyktige, mener han. 

Økonomiprofessor Kalle Moene ved UiO har vært  opptatt av konsekvensene for unge forskere, som er særlig avhengige av publisering. «Vi kan ikke sette unge forskere i en slik situasjon at de ikke i like stor grad som ellers kan kommunisere med de beste forskerne i verden», mener han. 

UNIT gjennomfører i 2019 forhandlinger med de store forlagene hvor målet er overgang til åpne publiseringsløsninger. Resultatet av disse forhandlingene er helt vesentlig for å sikre forskerne mulighet til å publisere i relevante tidsskrifter. 

Forskerforbundet har tatt til orde for overgangsordninger som sikrer en fleksibel overgang, for å unngå at planen rammer faglig virksomhet og utvikling. Dette er nå dels ivaretatt ved at Forskningsrådet anbefaler at prinsippene i Plan S først gjøres gjeldende fra og med nye utlysninger i 2020. Det innebærer at nye krav om publisering i Open Access i realiteten først gjøres gjeldende fra 2022. I veilederen legges det også opp til tre ulike publiseringsalternativer, deriblant åpen publisering i abonnementstidsskrifter som har inngått overgangsavtale til åpen tilgang.

3. Forfatterbetaling kan stenge flere forskere ute

I dag er det tidsskriftene som tar kostnadene ved publisering, før disse utgiftene dekkes inn gjennom betaling for tilgang til artiklene. Med åpen tilgang vil publiseringskostnadene skyves over på den som publiserer. 

Hvis kostnadene skal belastes den som publiserer, risikerer man at forskere opplever at det ikke finnes ledige midler til å finansiere publisering. Det er også lett å se for seg at når knappe ressurser til publisering skal prioriteres i et fagmiljø, så vil det kunne ramme skjevt.

Flere er bekymret for om dette vil føre til at ressurser vil bety mer, og vitenskapelig kvalitet mindre, for hva som publiseres. Det kan gå ut over unge forskere i starten av karrieren, mindre fagmiljøer og forskere i fattige land.

«Hvis et kommersielt forlag ikke lenger kan kreve dyre abonnementer for gode tidsskrifter, kan de i stedet utnytte forfatternes høye betalingsvillighet», skrev fem økonomiprofessorer i Aftenposten om Plan S.

Forskningsrådet framhever at målet er at det skal være gratis for enkeltforskere å både publisere og å lese, og gratis for alle å lese. Midler institusjonene til nå har benyttet på abonnement skal «omdirigeres» til betale-for-publisere-løsninger. Forskningsrådet samarbeider nå med institusjonene om løsninger for publiseringskostnader, mens cOAlition S skal gjennomføre en analyse av reelle publiseringskostnader.

Forskerforbundet mener målet om gratis publisering er svært viktig. Det bør letes etter både overgangsordninger og varige ordninger som kan sikre at viktig forskning ikke stenges ute fra relevante publiseringskanaler.

4. Hvordan sikre akademisk frihet innenfor Plan S?

I den akademiske friheten ligger retten til å publisere og friheten til å velge publiseringskanal. Hvordan skal vi sikre den akademiske friheten i forbindelse med overgangen til åpen publisering?

Det danske forskningsrådet er blant dem som har vært opptatt av dette, og derfor foreløpig har valgt å ikke tilslutte seg Plan S.

Også jusprofessor Hans Petter Graver mener planen «står i et problematisk forhold til den akademiske friheten».

Forskerforbundet mener overgangen til åpen tilgang må skje på en måte som ikke innskrenker forskernes akademiske frihet, slik den er lovfestet i Universitets- og høyskoleloven.

5. Er Plan S i strid med norsk opphavsrett?

Plan S stiller krav om bruk av en spesifikk lisens, den såkalte CC BY 4.0. Forskerforbundet mener denne lisensen står i motstrid med norsk opphavsrett og ideelle rettigheter etter åndverkslovens §5 «Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter)». Det problematiske med CC BY 4.0 er at den lar andre distribuere, endre, remikse og bygge videre på verket også for kommersielle formål, så lenge de navngir opphavspersonen. 

Etter Forskerforbundets syn går denne lisensen for langt. Når forskeren aksepterer at en artikkel publiseres i åpen tilgang, er det fordi han eller hun er villig til å dele sin kunnskap med alle, og uten kostnader for bibliotek eller bruker. At brukeren, uten avtale med opphavsmannen, skal kunne endre på verket, samt utnytte det kommersielt, kan innebære brudd på opphavspersonens ideelle rettigheter og den akademiske friheten. I tillegg er det svært problematisk ut fra et forskningsetisk perspektiv om opphavsmannen blir navngitt og knyttet til omarbeidede produkter han eller hun kanskje ikke vil vedkjenne seg.

Forskerforbundet har derfor foreslått lisensen CC BY NC ND som et alternativ. Den reserverer seg mot videre bruk av kommersielle aktører, samtidig som den ikke åpner for bearbeidelse (derivater) av det opprinnelige forskningsarbeidet. Den er også mer i tråd med lisensen som er benyttet i de nasjonale retningslinjene. 

I sitt innspill til cOAlition S foreslår Forskingsrådet bruk av lisensen CC BY ND, som legger restriksjoner på viderebruk (distribusjon) av endret materiale. Den gir imidlertid fortsatt adgang til kommersialisering.

I det videre arbeidet er det nødvendig med nærmere dialog om lisensiering for å sikre opphavsretten. 

Enighet om åpen tilgang, uenighet om Plan S

Det er bred enighet om at det bør skje en overgang til åpen tilgang til forskningsartikler. Det er bra for vitenskapen og demokratiet at alle som ønsker det har tilgang til forskningen, og det er rimelig at samfunnsfinansiert forskning gjøres tilgjengelig for hele samfunnet.

I 2016 la det såkalte Brekke-utvalget frem sine anbefalinger om åpen tilgang, til daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Blant anbefalingene var et nasjonalt vitenarkiv og en finansieringsordning som belønner publisering i åpne tidsskrift.

Også Forskerforbundet støttet hovedlinjene i Brekke-utvalgets anbefalinger.

Debatten rundt Plan S handler derfor ikke om for eller mot åpen tilgang til forskning, men om hvordan en slik omlegging bør skje til beste for den faglige virksomheten og samfunnet.

Prosessen videre

Den internasjonale koalisjonen som står bak Plan S offentliggjorde den 27. november 2018 en veileder til hvordan planen skal settes ut i livet. Veilederen ble lagt frem for innspill og tilbakemeldinger, både nasjonalt og internasjonalt, med frist 1. februar 2019.

Forskerforbundet var blant de nær 50 aktørene som leverte innspill til veilederen nasjonalt. Forskerforbundet var også i tett dialog med Education International om deres innspill i den internasjonale høringen.

Med bakgrunn i den nasjonale høringsrunden, har Forskningsrådet levert et innspill til cOAlition S. Fram mot mai/juni 2019 vil koalisjonen arbeide med å ferdigstille veilederen for implementering av Plan S. Samtidig fortsetter arbeidet med å utvide cOAlition S til å omfatte flere land og forskningsfinansiører. Målet er en internasjonal harmonisering av kravene til åpen tilgang. 

20. februar 2019 ble det klart at Den europeiske universitetsorganisasjonen EUA ønsker å kartlegge konsekvensene av innføringen av åpen publisering av all offentlig finansiert forsking.EUA ber nå alle institusjoner, forskere og andre om å komme med innspill før fristen 15. mars. 

Sammen med Tekna, Akademikerne og NTL, var Forskerforbundet i et dialogmøte med UNIT og Norges Forskningsråd 14. mars, hvor blant annet lisenser og opphavsrett, publikasjonskrav og publikasjonskostnader, samt tempoplanen, ble diskutert.

Forskningsrådet ser Plan S i sammenheng med arbeidet med en helhetlig politikk for åpen forskning, og legger opp til tett dialog med UHRs ‘task force’ for implementering av Plan S. Det samarbeides med institusjonene om løsninger for publiseringskostnader, for å sikre opphavsrett og lisensiering og vurdering av forskning og forskere.

Du finner flere dokumenter og lenker på vår samleside om Plan S

Du kan også lese mer på https://www.openaccess.no/ - Units temasider om åpen tilgang til forskning