– Alvorlig at forskernes faglige frihet begrenses

Hvert år måler forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet hvordan det står til med medbestemmelsen i norsk arbeidsliv. Prosjektet heter Medbestemmelsesbarometeret og eies av et knippe norske fagforbund, der Forskerforbundet er ett. Nå er resultatene fra fire casestudier utført vinteren 2019/20 klare, i form av rapporten «Faglig skjønn under press». 

Et av casestudiene er gjort blant Forskerforbundets medlemmer i universitets- og høyskolesektoren, av forsker Tereza Østbø Kuldova. Blant hovedfunnene i casestudien er at rommet for faglig skjønn innsnevres av nye former for kontroll, og at medlemmene i Forskerforbundet opplever økt mistillit og mindre medbestemmelse.

Kristin Dæhli mener rapporten gir grunn til bekymring.

– Denne studien viser at målstyring, standardisering og kontroll gjennomsyrer akademia, og at de vitenskapelige ansatte bruker mer tid på byråkrati enn før. Det er dårlig nytt for forskningen, sier hun.

I undersøkelsen er det Forskerforbundets medlemmer som i størst grad opplever at det faglige skjønnet er under press.

– Også leger og politifolk opplever at det faglige skjønnet er truet, men ingen så sterkt som forskerne. De mener politiske og økonomiske rammebetingelser begrenser det faglige handlingsrommet og dermed også den akademiske friheten. Og grunnforskningen oppleves som særlig truet, oppsummerer Dæhli.

Hun mener funnene i rapporten må følges opp politisk.

– Det er alvorlig for norsk forskning og for akademias samfunnsoppdrag når forskerne beskriver en slik utvikling. Politikerne må se verdien av institusjoner med stor autonomi, og forskere med stor frihet. Da må mål- og resultatstyringen begrenses, og grunnbevilgningene styrkes, mener Dæhli.

Casestudien finner blant annet at:

• Bruken av nye kontrollformer, som prestasjonsmål, kompetansemåling, resultatstyring og strategisk ledelse, svekker bruken av faglig skjønn i betydelig grad
• Sektoren styres i stor grad gjennom OECDs direktiver, EUs forskningsfinansiering, retningslinjer i Horizon 2020 og fra Norges Forskningsråd. Selv professorer og førsteamanuenser opplever at rammene for faglig skjønn snevres inn
• Standarder, målinger, risikovurderinger og overvåking av institusjonene er etablert som styringsform der konkurranse i det globale «kunnskapsmarkedet» blir dominerende styringsprinsipp. Kvantifiserbare mål og effektiviseringskrav normaliseres og gjennomsyrer alle nivå.
• Medlemmene i Forskerforbundet opplever en økende mistillit på arbeidsplassen i takt med økende kontroll- og reformiver, byråkratisering, toppstyring, effektivisering og ABE-reformen. Dette går utover forskning og utdanning som kjernevirksomhet.
• Politiske føringer og økonomiske kutt devaluerer det faglige skjønnet. Det reduserer tilliten til ledelsen. Medlemmene føler seg overstyrt. Medbestemmelsen og medvirkningen svekkes av styringssystemene.
• Universitetsdemokratiet er under press av kommodifisering og markedslogikk.

 Se også Forskerforbundets kunnskapsnotat «Medbestemmelse under press»