– Lisenskrav utfordrer den akademiske friheten

Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) har nylig publisert en ny utredning om rettighets- og lisensspørsmål i forbindelse med åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Unit av førsteamanuensis Torger Kielland ved det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen. Oppdraget ble utformet i samarbeid med Norges forskningsråd og Universitets- og høgskolerådet. Bakgrunnen for oppdraget er regjeringens nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler og Forskningsrådets tilslutning til det internasjonale initiativet Plan S.

Forskerforbundet har vært en sterk pådriver for å at utredningen skulle gjennomføres, og leder Guro Elisabeth Lind mener rapporten vil bli sentral i det videre arbeidet med åpen publisering.

– Dette er en helt nødvendig gjennomgang, som vi nå vil sette oss grundig inn i. I Forskerforbundet har vi særlig vært opptatt av to ting: Den akademiske friheten og forskernes opphavsrett. Utredningen viser at det er et spenningsforhold mellom begge disse og deler av Plan S, sier Lind.

I utredningen heter det blant annet:

Plan S forutsetter at publisering skal skje under den mest omfattende Creative Commons-lisensen CC BY. Denne gir tillatelse til alle former for bearbeidelser og åpner for omfattede endringer av vitenskapelige verk. Det kan her stilles spørsmål om krav om en slik overdragelse griper inn i forskernes akademiske rettigheter. Dette innebærer at et pålegg om lisensiering under en åpen lisens som gir tillatelse til bearbeidelser ikke nødvendigvis kan håndheves overfor forskningsansatte.

Lind mener dette må bli et sentralt punkt i det videre arbeidet med åpen publisering og tilgang.

I utredningen heter det også at pålegg om åpen publisering kan innebære inngrep i den akademiske friheten:

Regjeringen har videre som mål at alle norske vitenskapelige artikler som er finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelige innen 2024. Dersom dette ikke skjer frivillig, vil det forutsette at forskningsinstitusjonene gis pålegg til forskningsansatte om publisering i et åpent tidsskrift eller egenarkivering under en åpen lisens, enten i kraft av arbeidsgivers styringsrett eller gjennom endring av arbeidsavtalen. I den grad slike pålegg begrenser forskernes rett til selv å bestemme hvordan deres forskningsarbeider skal publiseres, vil dette innebære et inngrep i den akademiske friheten etter uhl. § 1-5 sjette ledd andre punktum. Pålegg som begrenser denne retten forutsetter derfor endring av universitets- og høyskoleloven.

– Dette viser hvordan debatten om åpen publisering ikke kan sees isolert fra andre viktige debatter innenfor forskning og høyere utdanning, heller ikke debatten om akademisk frihet, understreker Lind.