Færre tidstyver, mer tillit

Regjeringen har bedt om innspill til sin stortingsmelding om styringspolitikk for statlige universiteter og høyskoler, og Forskerforbundet leverte nylig sitt høringsinnspill.

Guro Elisabeth Lind mener det bør gjøres en gjennomgang av den samlede styringen med tanke på å fjerne unødvendige tellekanter, rapporteringskrav og tidstyver.

– Styringen av universitetene og høyskolene må bli mer overordnet, med mindre detaljstyring enn i dag. I dag må institusjonene forholde seg til krav og styringsignaler fra Kunnskapsdepartementet, de underliggende direktoratene NOKUT, Unit og DIKU, og fra Forskningsrådet. Vi mener det beste for forskning og undervisning vil være hvis institusjonenes autonomi og selvstyre styrkes, sier Lind.

Også politikerne bør holde seg på armlengdes avstand, mener hun.

– Nøkkelen til sterke fagmiljøer er langsiktighet, forutsigbarhet og faglig handlingsrom. Det hender dessverre at politikere i sin styringsiver står i veien for dette. Et aktuelt eksempel er hestehandelen Ap, Sp og Frp nylig gjorde på Stortinget. Å vedta endringer i finansieringssystemet som ikke er utredet og som ingen i sektoren har bedt om, er nettopp den type styring det må bli mindre av, sier Lind.

Hun understreker at en tillitsreform i akademia også må gjelde internt ved institusjonene.

– Utviklingen i akademia har gått i retning av mer autoritære styringsformer, det viser tallene i Medbestemmelsesbarometeret. Både tillitsvalgte og ansatte opplever mindre innflytelse på organiseringen av arbeidet. En tillitsreform må både gjelde mellom staten og institusjonene, og mellom institusjonene og de ansatte. Det handler om å slå ring rundt den faglige og akademiske friheten, mener Lind.

Styringsmeldingen skal etter planen legges fram våren 2021.