Gjennomgang av revidert nasjonalbudsjett for 2020

Regjeringen la 12. mai fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020.

På grunn av den vanskelige situasjonen i norsk økonomi, inneholder årets reviderte budsjett langt større tilleggsbevilgninger enn det som er vanlig. I tillegg vil regjeringen legge fram en ekstraordinær krisepakke med omstillingstiltak 29. mai, som vil behandles av Stortinget sammen med det reviderte budsjettet.

Forskerforbundets fagavdeling har gått gjennom budsjettforslaget. Hvilke konsekvenser vil det ha for blant annet universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og museer?

4000 nye studieplasser

Som følge av den største økningen av søkere til høyere utdanning siden 2009, bevilger regjeringen penger til 4000 nye studieplasser. Det er naturlig at dette skjer, også fordi arbeidsløsheten er høy.

Som regjeringen selv sier, er det avgjørende at en «kapasitetsøkning ikke må føre til lavere kvalitet på studietilbudet til studentene». Regjeringen bevilger derfor 40 mill. kroner i en engangsbevilgning til medisin og andre helseutdanninger, som blant annet skal gå til økte undervisningsressurser. Det er bra, men på grunn av smittevernhensyn er det også et stort behov for generelle tilleggsbevilgninger knyttet til digitalisering og tilpasning av undervisningsarbeidet og undervisningsarealer for alle typer utdanninger for høsten 2020. Dette bør på plass i krisepakken som legges fram 29. mai.

250 nye rekrutteringsstillinger

Det er bra at det bevilges penger til å styrke forskningsaktiviteten. Men er 250 nye rekrutteringsstillinger (stipendiater og postdoktorer), som vil koste om lag 250 millioner kroner i året, det universitetene og høyskolene trenger aller mest i den krevende situasjonen de står i nå?

Forskerforbundet mener det er feil prioritering å bruke en kvart milliard i året på rekrutteringsstillinger nå. Universitetene og høyskolene har store oppgaver foran seg, knyttet til omorganisering av undervisning og viktig forskningsaktivitet. 

I budsjettet heter det at rekrutteringsstillingene «er knyttet til dagens situasjon i arbeidsmarkedet med høy arbeidsledighet, og vil bringes tilbake til det normale etter hvert som konjunktursituasjonen normaliseres." Dette er vanskelig å forstå. Stipendiater og postdoktorer er kvalifiseringsstillinger som ikke vil inngå i daglige undervisningsoppgaver, og vil derfor ikke være egnet til å møte studentveksten utdanningsinstitusjonene nå opplever.

Vi mener det er bedre å bruke midler til å ansette fast flere av de mange kvalifiserte forskerne som i dag befinner seg på midlertidige kontrakter, eller som har forlatt sektoren som følge av manglende karrieremuligheter. I tillegg må det settes av penger til at de stipendiatene og postdoktorene som er blitt forsinket på grunn av koronaepidemien, sikres forlengelse.

Lærerutdanningene

Regjeringen foreslår å bevilge 7 millioner til å styrke rekrutteringen til lærerutdanningene, men det bevilges ikke midler til å styrke kvaliteten ved disse utdanningene. Det er velkjent at lærerutdanningene er underfinansiert. De skårer også gjennomgående lavt på NOKUTs studiebarometer. Tradisjonelt er det økt søkning til lærerutdanningene i økonomiske nedgangstider, men dette er ikke tilfelle i år. Det er bekymringsfullt.

Vi har etterspurt en kategoriheving av lærerutdanningene, for å sikre at bevilgningene står i samsvar med faktiske kostnader og behov. Lærerutdanningsmiljøene må, i samarbeid med praksisfeltet, få styrket mulighet til å tilby utdanninger i tråd med intensjonene i rammeplanene. I en situasjon med lærermangel, mener vi dette burde vært prioritert i revidert budsjett. Vi forventer at dette nå følges opp i høstens statsbudsjett.

Instituttsektoren

Instituttsektoren er spesielt hardt rammet av koronapandemien, fordi den har lave grunnbevilgninger og henter mesteparten av sine midler fra oppdragsmarkedet. Flere forskningsinstitutter har sendt ut permitteringsvarsler til ansatte. Denne situasjonen er alvorlig for hele næringslivet, fordi forskningsinstituttene leverer så viktige bidrag til innovasjon, omstilling og bærekraft. Det ligger ingen særskilte midler til forskningsinstituttene i revidert nasjonalbudsjett.

Forskerforbundet forventer at forskningsinstituttene prioriteres i den ekstraordinære omstillingspakken som er varslet 29. mai. Forskningsrådet har foreslått en ekstraordinær grunnbevilgning på 700 millioner kroner, og de pengene må på plass i denne krisepakken.

Museene

Også museene er hardt rammet av koronaepidemien. Betydelige inntektstap har ført til permitteringer av ansatte og redusert aktivitet. Situasjonen til museumssektoren er dessverre lite berørt i budsjettet. Det er satt av en pott på 1,6 milliarder til kompensasjonsordninger, der 300 mill. er forbeholdt kulturinstitusjoner. Her kan museer, i konkurranse med blant annet frivillige organisasjoner, søke om kompensasjon for bortfall av billettinntekter. Ordningen gjelder imidlertid ikke museer som får 60 prosent eller mer av sine inntekter fra offentlige tilskudd. Dette ekskluderer store deler av museumssektoren. For å hindre nedbemanning og lavere aktivitet ved museene, er det nødvendig med målrettede bevilgninger i den kommende krisepakken.

Folkehelseinstituttet

Koronapandemien har med all tydelighet vist betydningen av Folkehelseinstituttets virksomhet. Dessverre er FHI systematisk nedbygget de siste årene, også innenfor smittevern. Forskerforbundet mener FHI må styrkes for å ivareta både beredskapsfunksjonen og forskningsaktiviteten i et lengre tidsperspektiv. Vi er glad for at regjeringen følger opp Stortingets anmodningsvedtak og bevilger til sammen 66 millioner til Folkehelseinstituttet i forbindelse med deres innsats mot koronaepidemien, men mener bevilgningene bør økes permanent.

Nasjonalt vitenarkiv

Forskerforbundet har støttet etableringen av Nasjonalt vitenarkiv (NVA) som forutsetning for å sikre åpen tilgang til forskning. Det er svært positivt at regjeringen bevilger 11 millioner kroner for å realisere steg 2 av vitenarkivet. Første bevilgning kom i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2019 (da 10,4 mill.) og var et resultat av innspill knyttet til Plan S. Midler til steg 2 er viktig for å integrere Cristin med vitenarkivet. Dette arbeidet har stoppet opp, og har også bidratt til å forsinke prosessene med at FoU-arbeidet i ABM-sektoren kan registreres i Cristin.   

Nytt veterinærbygg på Ås

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til nytt veterinærbygg på Ås med 560 mill. kroner, som gir en total bevilgning til prosjektet på nærmere 8 milliarder. Dette er gledelig. Fremdriften i prosjektet er redusert som følge av utsatte leveranser og reiserestriksjoner på grunn av koronapandemien.

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

Regjeringen øker bevilgningen til DIKU med 43,9 millioner kroner, for å støtte opp om utvikling av fleksible, desentraliserte utdanninger. Inkludert i dette er utdanningsstøtte gjennom lånekassen. Bevilgningen er viktig for å møte økte etter- og videreutdanningsbehov og gjør at DIKU kan innvilge flere søknader fra UH-sektoren. Forskerforbundet er likevel skeptiske til at så store midler skal tildeles over konkurransebaserte arenaer. Det går ut over institusjonenes autonomi og handlingsrom.

Internasjonalt forskningssamarbeid

Som følge av kontingentøkninger og valutajustering flyttes ytterligere 300 millioner forskningskroner ut av Norge. Mesteparten av dette skyldes en økning av bevilgningene til EUs rammeprogram med 287.7 millioner. Det betyr at Norge bidrar med til sammen 2,6 mrd. til EUs rammeprogram i 2020. Økningene er en nødvendig oppfølging av forpliktelser Norge allerede har påtatt seg, men viser med all tydelighet betydningen av å satse på sterke fagmiljøer og grunnforskning hjemme, som en forutsetning for økt returandel.

Samleside: Statsbudsjettet