Nytt forslag til UH-lov lagt fram: – Positivt om midlertidighet, negativt for universitetsdemokratiet
– Vi jubler for den tydelige beskjeden om at ekstern finansiering i seg selv ikke gir rett til midlertidig ansettelse, og for innstrammingen av postdoktorordningen. Men forslaget om pålagt ekstern styreleder må forkastes, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.
13.02.2020
Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind
Universitets- og høyskoleloven skal revideres, og et utvalg ledet av Helga Aune la 13. februar frem sitt forslag til ny UH-lov.
Forskerforbundet har særlig vært opptatt av tre forhold når loven skulle gjennomgås: Den akademiske friheten, universitetsdemokratiet og den høye bruken av midlertidige stillinger i akademia.
Når det gjelder midlertidige ansettelser, ligger det positive forslag i Aune-utvalgets NOU.
– Lovutvalget er svært tydelig på at ekstern finansiering i seg selv ikke gir rett til midlertidig ansettelse. Slike ansettelser må begrunnes særskilt, og utvalget ber institusjonene skjerpe sin praksis. Vi i Forskerforbundet jubler for disse signalene, sier Lind.
Utvalget foreslår også en innstramming av postdoktorordningen.
– Postdoktorordningen har blitt misbrukt i lang tid, og det er bra at Aune-utvalget foreslår en innstramming. Det bør ikke være mulig å gå flere perioder som postdoktor. Det er en kvalifiseringsstilling for en videre vitenskapelig karriere, ikke en anledning til å la være å ansette forskere fast, slår Lind fast.
Hun håper prosessen fram mot vedtak i Stortinget vil styrke innsatsen mot midlertidighet ytterligere.
– Vi har foreslått å fjerne flere særbestemmelser for vitenskapelig ansatte, som bare bidrar til unødvendig høy bruk av midlertidige ansettelser. De forslagene bør tas opp igjen i Stortingets lovbehandling, sier Lind.
Universitetsdemokrati og akademisk frihet
Universitetene og høyskolene er institusjoner med et kritisk samfunnsoppdrag, som er viktig for det norske demokratiet. Avgjørende for dette samfunnsoppdraget er stor grad av autonomi, full akademisk frihet, og et velfungerende universitetsdemokrati.
Forskerforbundet har vært opptatt av at den nye loven må styrke universitetsdemokratiet. Lind er glad for at lovforslaget skjerper institusjonenes ansvar for de ansattes akademiske frihet. Når det gjelder forslaget til ny ledelsesmodell, er ikke Lind like positiv.
– Forslaget om at styrelederen må være ekstern og oppnevnt av departementet, savner en god begrunnelse. Det er ingenting som tilsier at dette er en nødvendig endring, og det vil ikke gjøre universitetene bedre i stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Det er også et forslag som klart bryter med Aune-utvalgets generelle vektlegging av institusjonenes selvstyre, sier Lind.
Hun varsler kamp om forslaget.
– Dette forslaget håper jeg akademia står samlet mot, og at Stortinget ikke vedtar, avslutter Lind.