– Bruken av postdoktorordningen må strammes inn
En ny rapport viser at postdoktorordningen misbrukes, og bidrar til stor midlertidighet blant unge forskere.
– Målretter vi postdoktorordningen bedre, skaper vi bedre vilkår både for norsk forskning og for de unge forskerne, mener Guro Elisabeth Lind.
21.01.2021
Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind
Forskningsinstituttet NIFU la i dag fram en rapport om bruken av postdoktorstillingen, skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. I rapporten framgår det at postdoktorstillingen, som ifølge loven har som formål å kvalifisere for vitenskapelige toppstillinger, ofte brukes for å ansette forskere i alminnelige midlertidige stillinger. Rapporten viser også at oppfølgingen av postdoktorene mange steder er for svak. Forskerne bak rapporten konkluderer med at ordningen er moden for revisjon. «Det er liten tvil om at norsk akademia mister talenter slik systemet med postdoktorer fungerer i dag», skriver Kaja Wendt og Hebe Gunnes i en kronikk i avisen Khrono.
Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind mener rapporten viser hvorfor bruken av postdoktorordningen må strammes inn.
– Rapporten bekrefter det vi har sagt i lang tid: Postdoktorordningen misbrukes til å ansette unge forskere som arbeidshester med svake rettigheter. Vi må behandle våre unge forskere bedre enn dette. Nå må bruken av postdoktorordningen strammes inn, og unge forskere ansettes fast i tråd med reglene i arbeidslivet, sier Lind.
Hun mener en innstramming vil ivareta behovene til både institusjonene og de unge forskerne.
– Løsningen ligger i å ikke presse alle slags arbeidsoppgaver inn i postdoktorstillingen, men heller i å målrette den bedre. Postdoktorstillingen bør forbeholdes forskere hvor hovedmålet er kvalifisering til vitenskapelige toppstillinger. Da må den dimensjoneres slik at postdoktorene får nødvendig kompetanse innen selvstendig forskning, forskningsledelse og -administrasjon, undervisning og veiledning. Institusjonenes behov for løpende arbeidskraft løses best ved å ansette forskere på vanlig måte til de arbeidsoppgavene de faktisk trenger å løse, understreker Lind.
Som et ledd i å målrette postdoktorstillingen, mener Lind den bør begrenses til én periode.
– Ved å begrense postdoktorstillingen til én periode, tydeliggjør vi at postdoktorene skal gis tilstrekkelig kvalifisering. Det krever tettere oppfølging, men vil gi en postdoktorordning med høyere kvalitet enn i dag. En slik målretting av postdoktorordningen vil være bedre både for de unge forskerne og for norsk forskning, mener Lind.