– Forskernes arbeidsbetingelser må inn i langtidsplanen

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim inviterte 1. juni til regionale innspillsmøter i forbindelse med revideringen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Den nye planen skal gjelde for årene 2023-2032. Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind var blant dem som var invitert til å gi innspill, og hun startet med behovet for å koble forskernes arbeidsvilkår til arbeidet for mer og bedre forskning.

– Gang på gang ser vi at forskernes og undervisernes arbeidsbetingelser vies lite oppmerksomhet når vi diskuterer utviklingen av norsk forskning og høyere utdanning. Samtidig er forskerne og underviserne nøkkelen til å nå ambisjonene i langtidsplanen. Da må vi lytte til dem, og sørge for at de får rammebetingelser som legger til rette for mye god forskning og undervisning, sier Lind.

Hun oppfordrer regjeringen til å se situasjonen fra et forskerperspektiv.

– En typisk situasjon for en forsker i dag, er at hun står i et vanskelig krysspress med liten tid til stadig flere oppgaver. Vi vet fra tidsbruksundersøkelser at nye administrative oppgaver, søknadsskriving og publiseringspress kan fortrenge tid til forskning og undervisning, og snart kommer en reform for livslang læring på toppen av dette. Samtidig vet vi at mange unge forskere ikke vil anbefale andre en forskerkarriere, ikke minst fordi det er så vanskelig å få seg en trygg jobb. Disse utfordringene må langtidsplanen ta tak i, sier Lind.

Hun oppfordret også statsråden til å sørge for forutsigbar forskningsfinansiering,  til å ivareta faglig bredde, favne hele forskningsutførende sektor og satse sterkere på grunnforskning.

Prioriteringene i den nye langtidsplanen skal på høring i Forskerforbundet, med frist i midten av august.