Frykter kompetanseflukt

Hvert år kan forskere søke frie forskningsmidler som utlyses gjennom ordningen FRIPRO. Midlene finansierer grunnleggende, fremragende forskning innenfor en rekke fagfelt, og er ikke minst avgjørende for mange unge forskere. Deler av FRIPRO-potten deles ut gjennom ordningen «Unge forskertalenter».

Men slik situasjonen er nå, blir det ingen utlysning av FRIPRO-midler i 2023. Dagen før regjeringen legger fram sitt forslag til statsbudsjett for 2023, er Guro Elisabeth Lind redd situasjonen kan bety slutten på forskerkarrieren til mange forskertalenter. 

– Uten frie midler å søke på neste år, står finansieringen i fare for en rekke unge forskere og andre forskere som får lønn via eksterne midler. Resultatet kan fort bli at de tar med seg kompetansen sin ut av norsk forskning. Det gjør det enda vanskeligere å nå de ambisiøse målene regjeringen har signalisert i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, mener Lind.

FRIPRO-midlene var i 2022 på 970 millioner kroner, men som følge av et kutt i tildelingen på 20 prosent, ble det tildelt prosjekter på 771 millioner. Neste år kan tallet være null. Lind mener det er avgjørende at kommer penger på bordet i statsbudsjettprosessen.

– FRIPRO-midlene er så viktige for norsk forskning, at det burde skje en utlysning på normalt nivå også i 2023. Men situasjonen er nå så akutt, at alt som kommer på bordet av midler er bedre enn ingenting. Jeg vil særlig be Stortinget om å finne penger som støtter unge forskertalenter. De er allerede i en utsatt posisjon med korte, midlertidige kontrakter, og vi står i fare for å skyve dem helt ut av norsk forskning, advarer Lind.