– Arbeidspresset er et hinder for likestilling

Forskerforbundet har arbeidstid som en av sine prioriterte saker denne styreperioden. Tidsbruksundersøkelser viser at de vitenskapelige ansatte i universitets- og høgskolesektoren jobber stadig mer – uten kompensasjon. I gjennomsnitt jobber de vitenskapelig ansatte rundt 46 timer i uken – hver eneste uke året gjennom. Professorer jobber 49 timer. Normalarbeidsdagen i norsk arbeidsliv er på 37,5 timer.

Når Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind trekker fram tallene på den internasjonale kvinnedagen 8. mars, er det fordi kvinner i større grad enn menn mistrives med merarbeidet.

– Mannlige og kvinnelige forskere jobber omtrent like mye, men kvinner oppgir oftere at det store merarbeidet er problematisk. På samme måte viser vår medlemsundersøkelse at kvinner i større grad enn menn oppgir at arbeidspresset i sektoren er en viktig årsak til å søke seg vekk fra forskningen, sier Lind.

NIFUs siste tidsbruksundersøkelse viser at det særlig er undervisning, veiledning og oppfølging av studenter som tar mer tid enn før, og mer tid enn det som er normert på de ansattes arbeidsplaner. Kvinner bruker mer tid på undervisningsoppgaver og studentoppfølging enn menn, og kvinneandelen i de mer undervisningstunge lektorstillingene har økt betydelig.

– Arbeidspresset i akademia er et problem for både kvinner og menn. Medlemsundersøkelsen vår viser at fire av fem bruker mer av fritiden på jobb enn det de ønsker. Ingen forskere og undervisere skal måtte bruke så mye fritid og familietid på jobben som i dag. Samtidig vet vi at arbeidspresset treffer kvinner ekstra hardt, blant annet fordi de i større grad enn menn har omsorgsoppgaver, og ikke kan jobbe «innimellom». Å få ned merarbeidet er derfor en viktig likestillingssak i akademia i dag, avslutter Lind.

Forskerforbundets politikk for mangfold og likestilling