– Vi må gjøre mer for å hjelpe forskere i stormen

Denne uken arrangerte Forskerforbundet kurset «Å stå i stormen – hvordan kan vi sikre et bedre støtteapparat for forskere som opplever trusler og hets?» Målet med kurset var å samle medlemmer og tillitsvalgte for å dele erfaringer med forskerhets, og diskutere tiltak som kan gi et bedre støtteapparat.

Blant deltakerne på kurset var forskere fra instituttsektoren, universiteter, høyskoler og helseforetak, som delte historier om hets og trusler fra forskningsfelt som høyreekstremisme, kjønn, covid-pandemien og lakselus.

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind deltok også.

– Dette var en viktig samling. Det var tydelig at mange syntes det var godt å kunne snakke åpent om sine erfaringer med andre i samme situasjon, utveksle historier og bygge nettverk. Det gjør sterkt inntrykk å møte forskere som har stått i ekstremt krevende situasjoner på grunn av forskningspublisering eller kunnskapsformidling. Enten det er voldsomt press fra sterke næringsinteresser, svertekampanjer på nett eller regelrette drapstrusler, sier Lind.

Hun er opptatt av å løfte temaet til et politisk nivå.

– Hets og trusler mot forskere er ikke bare et problem for den enkelte forsker, det er et samfunnsproblem og en demokratisk utfordring. Det skremmer forskere bort fra samfunnsdebatten og bort fra kontroversielle forskningsfelt. Nå er vår oppgave å ta med oss innspillene fra seminaret i arbeidet for et bedre støtteapparat for forskerne, sier Lind.

Og det manglet ikke på innspill fra deltakerne på seminaret.

– Bedre rutiner og regelverk ved institusjonene, bedre kursing og medietrening, økt bevisstgjøring av presse og politikere, opplæring av tillitsvalgte, styrking av vitenskapsombudene og flere møtepunkter for erfaringsutveksling, var bare noen av innspillene vi fikk. Vi skal nå jobbe videre med konkretisering og utvikling av politikken vår. Målet er tiltak for bedre forskerstøtte på både politisk nivå, institusjonsnivå og for oss som fagforening, lover Lind.