Ber politikerne ta ansvar for forskernes arbeidsdag
De vitenskapelig ansatte pålegges stadig flere oppgaver, og sliter med å finne tid til forskning og undervisning.
– Politikerne må ta sin del av ansvaret. Alt for ofte kommer nye oppgaver uten økte ressurser, sier Guro Lind.
27.04.2023
Lind ønsker seg politikere som lytter til forskernes bekymringer.
Gjennom kampanjen «Tiden er ute» har Forskerforbundet denne uken satt søkelys på forskernes umulige arbeidsuke. Vitenskapelig ansatte jobber i gjennomsnitt mer enn 46 timer i uken, men sliter likevel med å finne tid til arbeidsoppgavene sine.
Nå oppfordrer forbundsleder Guro Elisabeth Lind til politisk handling.
– Det er ofte godt ment når politikerne ber universiteter og høyskoler løse en ny samfunnsoppgave. Men de mangler innsikt i tidspresset de vitenskapelig ansatte står i. Det er de samme ansatte som skal forske, undervise, formidle, søke forskningsmidler og samarbeide med næringslivet. Arbeidsdagen deres går ikke lenger opp, sier Lind.
Som eksempel nevner hun den ferske Utsynsmeldingen, der regjeringen vil at universiteter og høyskoler skal prioritere korte, arbeidslivsrettede kurs og bedre etter- og videreutdanningstilbud. Uten å bevilge én krone ekstra.
– De ansatte får nå en ny oppgave de er pålagt å prioritere, men verken ekstra ressurser eller noe de kan prioritere ned.
– De ansatte får nå en ny oppgave de er pålagt å prioritere, men verken ekstra ressurser eller noe de kan prioritere ned. Resultatet blir enda mer tidspress på ansatte som allerede jobber én dag gratis hver eneste uke, utdyper Lind.
Hun ønsker seg politikere som anerkjenner problemet, og lytter til forskernes bekymringer.
– Våre medlemmer er bekymret for at tiden til forskning blir for liten, og for at studentene ikke får den oppfølgingen de fortjener. Dette må politikerne ta på alvor. Nye oppgaver må følges av økte ressurser, og nye studieplasser må fullfinansieres. Hvis ikke svekkes norsk forskning og høyere utdanning, avslutter Lind.