Færre forskere er midlertidig ansatt

Hvert år utarbeider Forskerforbundet statistikk over andelen midlertidig ansatte i universitets- og høyskolesektoren, basert på institusjonenes egenrapportering til Statens database for høyere utdanning (DBH). 

– Vår siste medlemsundersøkelse viste at bare en av tre unge forskere, og bare en av fem postdoktorer, vil anbefale andre en forskerkarriere. Høy midlertidighet og stor uforutsigbarhet er den viktigste grunnen til dette.

Andelen midlertidig ansatte ved universiteter og høyskoler har i mange år ligget betydelig over snittet i arbeidslivet for øvrig. Fram til 2018 lå midlertidigheten blant vitenskapelig ansatte stabilt på rundt 20 prosent, men siden da har det skjedd en gradvis forbedring. I fjor var andelen midlertidig ansatte 15,7 prosent, og i år har andelen falt til 14,7 prosent.

– Dette er hyggelige tall, som vi tar med oss som en oppmuntring i det videre arbeidet for flere faste forskerjobber. Det er mye som gjenstår, men dette viser at arbeidet vårt nytter. Hver eneste forsker og kunnskapsarbeider som sikres fast jobb, er en liten seier for oss, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.

Hun legger til at det er all grunn til å fortsette arbeidet.

– Vår siste medlemsundersøkelse viste at bare en av tre unge forskere, og bare en av fem postdoktorer, vil anbefale andre en forskerkarriere. Høy midlertidighet og stor uforutsigbarhet er den viktigste grunnen til dette. Skal vi sikre god rekruttering til forskeryrket, og klare å holde på forskertalentene, er vi nødt til å gjøre veien til fast jobb kortere, mener Lind.

Midlertidigheten i arbeidslivet for øvrig lå på 8,6 % i tredje kvartal 2023, så det er et godt stykke igjen før regjeringen har nådd sitt mål om å ta midlertidigheten i akademia ned på nivå med resten av arbeidslivet.

Det er også betydelige forskjeller mellom institusjonene.

– Midlertidigheten for vitenskapelig ansatte ved private høyskoler er klart synkende og betydelig lavere enn i staten. Det burde inspirere de statlige institusjonene. Det er de forskningstunge universitetene og institusjoner med stort innslag av kunstfag som har den klart høyeste andelen midlertidige. Det skyldes ikke minst den utstrakte bruken av åremålsstillinger ved kunstfagene. Dette kan Stortinget endre hvis de strammer inn adgangen til å benytte åremål, mener Lind.

Stipendiater og postdoktorer holdes utenfor statistikken. Men ser vi på hele gruppen av vitenskapelig ansatte samlet, er hele 44 prosent midlertidig ansatt. Forskerforbundet har tidligere problematisert hvordan midlertidigheten «tyter ut» på andre måter.

– Det er flott at den «ordinære» midlertidigheten nå er synkende. Samtidig må vi passe på at de ansatte faktisk sikres faste jobber, og ikke for eksempel ansettes i postdoktorstillinger eller åremålsstillinger som ikke brukes etter hensikten. Jeg er likevel optimistisk når det gjelder arbeidet mot midlertidighet, det går mange steder rett vei, avslutter Lind.