Ny undersøkelse om arbeidsvilkår ved forskningsinstituttene

Rapporten «Arbeidsvilkår i instituttsektoren - Forskerforbundets medlemsundersøkelse i instituttsektoren (2023)» ble 17. oktober lagt frem på et webinar.

For første gang siden 2014 har Forskerforbundet undersøkt hvordan medlemmene ved norske forskningsinstitutter opplever arbeidshverdagen.

Og dette er svarene:

Arbeidspresset er stort og mange ansatte utfører mye uønsket merarbeid på fritiden
Bare rundt halvparten av forskerne arbeider innenfor normal arbeidstid og får tatt ut ferie og avspasering. Ni av ti mener det samlede arbeidspresset er for stort til at det lar seg løse innenfor normal arbeidstid. Tre av fire bruker mer av fritiden enn ønskelig på arbeidet.

Mange oppdrag er underfinansierte
Tre av fire mener oppdragene de tar på seg ofte er underfinansierte og at de må legge inn ekstra innsats for å levere med god kvalitet eller få publisert resultatene. Halvparten oppgir også å bruke uforholdsmessig mye tid på akkvisisjonsarbeid/søknader.

Fusjoner har ikke forbedret arbeidssituasjonen
To av fem oppgir at institusjonene de er ansatt ved, har gjennomgått en fusjonsprosess eller større omstilling. Kun 19 % av disse har erfart at arbeidssituasjonen totalt bedret seg etter fusjonen, mens 28 % mener den har forverret seg.

Ikke uvanlig med hets, trakassering og manglende faglig frihet
Over 20 % av forskerne opplever ikke å ha nødvendig faglig frihet i gjennomføringen av forskningsoppdrag. Noen opplever også interessekonflikt med arbeidsgiver, særlig knyttet til gjennomføringshastighet (40 prosent). Én av fire har opplevd ubehageligheter som følge av egen forskning eller offentlig forskningsformidling, men få er utsatt for alvorlige trusler. Bare én av fire er klare på at eget institutt har rutiner for å håndtere press og ubehageligheter i forbindelse med formidling av forskningsresultater.

Målet må være at ny kunnskap gir politisk handling. Politikerne burde se verdien av økt grunnfinansering av forskningsinstituttene

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind mener undersøkelsen blir viktig i arbeidet for sterkere forskningsinstitutter, og bedre arbeidsvilkår for forskerne der.

– Dette kunnskapsgrunnlaget skal vi bruke for alt det er verdt, og ta med oss i viktige prosesser framover. Det gjelder ikke minst gjennomgangen av forskningssystemet. Vi kan gjøre mer for å sikre forskerne i instituttsektoren gode betingelser for arbeidet sitt. Og vi kan gjøre mer for å ta ut det enorme potensialet for kunnskap og verdiskaping som finnes i instituttsektoren, sier Lind.

Målet må være at ny kunnskap gir politisk handling, mener hun.

– Til syvende og sist ligger ansvaret hos politikerne. De burde se verdien av økt grunnfinansering av forskningsinsituttene, som i Norge er mye lavere enn hos våre europeiske konkurrenter. Økt grunnfinansiering ville også betydd mye for arbeidsdagen til forskerne, som i dag har for stort arbeidspress, sier Lind.

Hun minner om Forskerforbundets undersøkelse fra 2022, som viste at bare 1 av 3 unge forskere (og bare 1 av 5 postdoktorer) ville anbefale andre unge en forskerkarriere.

– Hovedgrunnen til dette var nettopp det høye arbeidspresset. Skal vi sikre god rekruttering til norsk forskning, er vi nødt til å gjøre noe med forskernes umulige arbeidsuke, sier Lind.

Mye positivt med forskerhverdagen

Undersøkelsen viser også at mange forskere trives på jobb. Tre av fire er over middels fornøyde med det sosiale arbeidsmiljøet, og en av tre vitenskapelig ansatte gir det faglige miljøet toppkarakter.

– Dette bekrefter det vi hører fra våre medlemmer. De brenner for jobben sin, og vil veldig gjerne bidra til utviklingen ved egen virksomhet. Det er mye bra med norsk instituttsektor, og det må vi bygge videre på. Med noen enkle grep kan vi skape mindre arbeidspress og større faglig handlingsrom for forskerne. Det vil alle tjene på, avslutter Lind.