Stans kuttene i kunnskapssektoren

Forskerforbundets landsråd var samlet til møte i Oslo 28. og 29. mars. Landsrådet vedtok en uttalelse om kuttene som de siste månedene har rammet en rekke nasjonale kunnskapsinstitusjoner. 

Stans raseringen av kunnskapssektoren

Forskerforbundet krever at kuttene i kunnskapssektoren stanses. Regjeringen må legge til rette for en velfungerende kunnskapssektor, der fagmiljøene ved forsknings- og høyere utdanningsinstitusjonene har forutsetninger og kapasitet for å levere forskning og utdanning av den høye kvalitet samfunnet trenger.

Norge trenger en sterk kunnskapssektor. Det siste halvåret har flere viktige, nasjonale kunnskapsmiljøer måttet tåle betydelige kutt som sterkt svekker mulighetene til å levere på samfunnsoppdraget.

Andre deler av kunnskapssektoren har ikke fått direkte budsjettkutt, men er likevel i en meget krevende økonomisk situasjon. Bevilgningene over statsbudsjettet er beregnet ut fra en pris- og lønnsvekst som ligger langt under det prognosene tilsier. Bare strømregningene alene er svært krevende for mange institusjoner.

Universiteter og høyskoler må forholde seg til trangere tider ved å redusere og endre studieporteføljen. Studier legges ned, og studentene får redusert undervisningstilbud. Nasjonalbiblioteket har fått det de selv omtaler som «de største kuttene biblioteket har hatt i moderne tid». Forskningsrådet har nylig nedbemannet 84 årsverk – om lag hver femte stilling. Folkehelseinstituttet måtte kutte rundt 350–400 millioner og 226 årsverk etter reduserte bevilgninger.

Kuttene i kunnskapssektoren er en del av en bevisst politikk. I regjeringens første eget statsbudsjett gikk grunnbevilgningene til universitets- og høyskolesektoren ned, mens forskningsbevilgningene fikk en betydelig realnedgang på om lag en halv milliard kroner. Nylig vedtok Stortinget en Langtidsplan for forskning og høyere utdanning uten noen økonomiske forpliktelser.

Slik kan det ikke fortsette. Skal Norge lykkes med den krevende omstillingen av økonomi og samfunnsliv, slik det er fremhevet i den nylig vedtatte Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, er det nødvendig å investere i kunnskap. Bevilgningene må stå i forhold til de oppgavene kunnskapsinstitusjonene har, og den reelle kostnadsveksten i samfunnet. Hvis ikke vil vi svekke kunnskapsmiljøer og miste kritisk kompetanse samfunnet er helt avhengig av.