– Taper på alle fronter
Vitenskapelig ansatte i staten har siden 2015 hatt dårligere lønnsutvikling enn både tilsvarende jobber i det private, andre høyt utdannede i offentlig sektor, og ansatte i industrien. Det viser en fersk rapport fra Institutt for samfunnsforskning.
07.12.2023
Guro Elisabeth Lind er selv kreftforsker. Som leder av Forskerforbundet arbeider hun for at de vitenskapelig ansatte skal sikres bedre lønnsutvikling.
Institutt for samfunnsforskning (ISF) la 7. desember fram rapporten «Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2015–2022». Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Forskerforbundet, og oppdaterer tallene fra en tilsvarende rapport ISF la fram i 2021.
Rapporten viser lønnsutviklingen for vitenskapelig ansatte i staten siden 2015, sammenlignet med blant andre tilsvarende jobber i det private, andre høyt utdannede i offentlig sektor, og ansatte i industrien. Og funnene er tydelige:
* I perioden 2015–2022 er det en reallønnsnedgang for alle grupper med høyere utdanning, og vitenskapelig ansatte i staten ligger nederst i lønnsfordelingen blant høyt utdannede i hele perioden.
* Vitenskapelig ansatte i privat sektor har høyere lønn enn sine statsansatte kolleger innenfor alle fagområder.
* De vitenskapelig ansatte i staten har gjennomgående et lavere lønnsnivå enn de andre gruppene høyt utdannede i alle landsdelene, og denne tendensen kommer sterkest til uttrykk i Oslo og Viken.
* Ansatte i FoU i privat sektor har høyere lønn enn universitetsansatte innenfor alle fagfelt, og ved private høyskoler ligger lønnen høyere enn for universitetsansatte for de fleste fagfelt.
* Vitenskapelig ansatte i staten har forverret sin posisjon i perioden 2015–2022 sammenlignet med både industriarbeidere, industrifunksjonærer og lavt utdannede i offentlig sektor.
– Statens arbeidsgiverbarometer viser at 94 prosent av arbeidsgiverne synes det er ganske eller meget vanskelig å få tak i kompetansen de trenger
Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind mener rapporten blir et verdifullt kunnskapsgrunnlag for hovedoppgjøret i 2024.
– ISF har lagt fram et meget solid kunnskapsgrunnlag som må få betydning når partene møtes til forhandlinger om lønnsoppgjøret i staten. Kort oppsummert viser rapporten at de statsansatte med høyest utdanning taper på alle fronter, sier Lind.
For første gang har ISF også sammenlignet forskernes lønnsutvikling mot de ansatte i industrien – det såkalte frontfaget. Disse tallene kommer bare en uke før Holden-utvalget legger fram sin nye rapport om nettopp frontfaget.
– Funnene i denne rapporten er høyst relevant for debatten om frontfaget. Mens industrien selv har hatt betydelig bedre lønnsutvikling siden 2015, har statsansatte vist stor moderasjon. Ikke minst gjelder dette forskere og undervisere, sier Lind.
Hun knytter også funnene i rapporten til det nylige budsjettforliket i Stortinget, der regjeringen og SV kutter 50 millioner i posten som skal sikre lønnskompensasjon ved universiteter og høyskoler.
– Dette forslaget betyr at det blir enda vanskeligere å sikre at de vitenskapelig ansatte holder tritt lønnsmessig – både med privat sektor og med andre grupper av statsansatte. Jeg er redd det vil gjøre at flere forskertalenter velger bort en karriere i forskning, sier Lind.
En medlemsundersøkelse Forskerforbundet la fram i fjor, viste at bare 1 av 3 unge forskere vil anbefale andre en forskerkarriere, og at 1 av 3 av fast ansatte har vurdert å forlate akademia. Årsakene er uforutsigbarhet i karrieren, høy arbeidsbelastning og lite konkurransedyktig lønn.
Konkurransen om arbeidskraft i arbeidslivet er høy, og staten sliter med å rekruttere kompetansen den trenger.
– Statens arbeidsgiverbarometer viser at 94 prosent av arbeidsgiverne synes det er ganske eller meget vanskelig å få tak i kompetansen de trenger. Vi vet blant annet at profesjonsutdanningene sliter med å få tak i ansatte som kan utdanne framtidens lærere, sykepleiere og tannleger. Rapporten fra ISF dokumenterer godt hvorfor dette skjer, sier Lind.
Hun oppfordrer Karianne Tung, den nylig utnevnte statsråden for digitalisering og forvaltning, til å ta tak i problemet. Tung har ansvar for statens arbeidsgiverpolitikk og vårens lønnsoppgjør i statlig sektor.
– Det er Tungs ansvar å sørge for at staten får tak i den kompetansen den trenger. Jeg forventer at hun tar med seg funnene i denne rapporten til forhandlingsbordet i vår, avslutter Lind.