Vil sikre bedre vilkår for forskning i helsesektoren
Både forskningen og forskerne i helsesektoren har for lite forutsigbare rammebetingelser.
– Flere faste stillinger og mer langsiktig finansiering vil gi økt kvalitet i norsk helseforskning, mener Guro Lind.
02.02.2023
Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind
Hovedstyret i Forskerforbundet vedtok 26. januar et revidert politikkdokument for helseforetak og sykehus.
I dokumentet pekes det på seks hovedmål som Forskerforbundet vil arbeide for:
- Å styrke forskning, tverrfaglighet og samarbeid i sykehusenes kjerneoppgaver
- Godt samsvar mellom arbeidsoppgaver, krav og tilgjengelige ressurser
- Gode lønns- og arbeidsvilkår og at bruken av midlertidige ansettelser må ned på nivå med arbeidslivet for øvrig
- Bedre kompetanseutvikling og karrieremuligheter
- Styrking av medbestemmelse og medvirkning på alle nivå
Politikken er utviklet på bakgrunn av medlemsundersøkelser i sektoren og i samarbeid med tillitsvalgte. Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind er selv kreftforsker ved Radiumhospitalet i Oslo.
– Vi er opptatt av at det etableres rammevilkår som sikrer langsiktighet for forskningsvirksomheten ved sykehusene. I tillegg til forutsigbar finansiering, er det et helt sentralt mål for oss å få ned bruken av midlertidige ansettelser i forskningsavdelingene, sier Lind.
I en kartlegging av forskeryrkets attraktivitet blant Forskerforbundets medlemmer, kommer det fram at ansatte i helseforetakene i større grad enn andre forskere oppgir manglende karrieremuligheter som en viktig årsak til at de har vurdert å slutte i yrket.
– Det må bli bedre samsvar mellom lønn og utdanning, kompetanse, ansvar og innsats. Det må også innebære at en faglig karriereutvikling gir like gode lønnsmuligheter som en lederkarriere. Forskerforbundet vil arbeide for gode karrieremuligheter og tydelige stillingsstrukturer for alle yrkesgrupper i sektoren, og for bedre muligheter for faglig oppdatering og kompetanseheving, sier Lind.
En stor gruppe at Forskerforbundets medlemmer i helsesektoren er kliniske ernæringsfysiologer.
– Deres faglige ekspertise er helt sentral for å sikre pasientbehandling med høy kvalitet. Vi vil derfor arbeide for kontinuerlig kompetanseutvikling for denne viktige yrkesgruppen, blant annet gjennom krav om offentlig spesialistgodkjenning, avslutter Lind.