Ber Stortinget samle seg om kunnskapsinvesteringer

Representantskapsmøtet er Forskerforbundets høyeste organ, og møtes hvert tredje år for å velge ny ledelse og vedta politikk. 19. og 20. november var representantskapet samlet til møte i Oslo, og vedtok en politisk uttalelse om behovet for kunnskapsinvesteringer.

– Norge trenger mer forskning og utdanning for å løse samfunnsutfordringene vi står overfor. I stedet reduseres de samlede forskningsbevilgningene, og universiteter og høyskoler får enda mindre å rutte med. Det truer Norges framtidige velferd og konkurransekraft, sier Forskerforbundets leder Guro Lind.

Derfor krever Forskerforbundet at Stortinget tar ansvar.

– Sterke forskningsmiljøer er avhengig av langsiktighet og forutsigbarhet. Det samme er fagmiljøene i høyere utdanning. Kuttene som preger kunnskapssektoren nå, bygger ned disse miljøene og svekker kunnskapsberedskap og innovasjon. Derfor foreslår vi et tverrpolitisk forskningsforlik, som kan sikre nødvendige kunnskapsinvesteringer over tid, sier hun.

Både Danmark, Sverige og Finland har nylig vedtatt ambisiøse forskningssatsinger. Nå bør Norge følge etter, mener Lind.

– Også vi trenger nye ideer, økt kompetanse og sterkere konkurransekraft. Regjeringens manglende forskningssatsing står i sterk kontrast til landene rundt oss. Derfor ber vi stortingspolitikerne ta ansvar, avslutter hun.

Uttalelse vedtatt av Forskerforbundets representantskap 20. november 2024:

Norge må investere mer i kunnskap

Forskerforbundet krever at kuttene i kunnskapssektoren stanses, og erstattes av en langsiktig satsing på forskning, utdanning og innovasjon.

Perspektivmeldingen viser at Norge må gjennomgå betydelige omstillinger dersom vi skal sikre bærekraft, trygghet og vekst i framtiden. Vi trenger nye ideer og vi trenger arbeidskraften som kan sette dem ut i livet. Vi trenger forsknings- og utviklingsarbeid, og vi trenger utdanninger som gir oss kompetente, kreative og kritiske arbeidstakere. Da må vi investere mer i kunnskap.

I dag er situasjonen motsatt. De fleste universiteter og høyskoler og mange forskningsinstitutter kutter, eller planlegger kutt. Også en rekke andre kunnskapsinstitusjoner har vært gjennom betydelige nedskjæringer.

Universiteter og høyskoler legger ned studier, kutter i forskningstid og sier opp ansatte. Kvaliteten på forskning og undervisning svekkes, og viktige fagmiljøer det tar lang tid å bygge opp, står i umiddelbar fare for å forvitre.

Regjeringens signal er nullvekst i forskningsbevilgningene, og at universitets- og høyskolesektoren skal tilbake til «normalnivået i 2019», før pandemien. Det står i skarp kontrast til utviklingen i EU og våre naboland. Draghi-rapporten viser tydelig at kraftfulle investeringer må til for å sikre Europas konkurransekraft. Både Danmark, Sverige og Finland har nylig vedtatt ambisiøse forskningssatsinger.

Norge må følge etter. Også vi trenger nye ideer, økt kompetanse og sterkere konkurransekraft. Forskerforbundet oppfordrer Stortinget å stanse kuttene i kunnskapssektoren, og inngå et tverrpolitisk forlik som sikrer en nødvendig vekst i investeringene i forskning og innovasjon.