Lønna til ABM-ansatte sakker akterut

Ansatte i ABM med mastergradsutdanning har lavere lønn enn alle andre grupper høyt utdannede. Det viser rapporten «Lønnsutvikling for ansatte i yrker i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren», 2004–2022 (ISF notat 2024:17).

I tillegg går utviklingen i feil retning. Timelønnen forverres mot alle andre høyt utdannede grupper i perioden 2004–2022, med unntak av vitenskapelige ansatte i staten:

• Høyt utdannede i privat sektor hadde 49% høyere lønn i 2004, mot 57% i 2022.
• Høyt utdannede i offentlig sektor hadde 17% høyere lønn i 2004, mot 23% i 2022.

Lønnsforskjellen til mastergradsutdannede innenfor arkiv, bibliotek og museum forverres også mot andre yrkesgrupper i perioden 2004–2022:

• Industrifunksjonærer hadde 26% høyere lønn i 2004 og 48% høyere lønn i 2022.
• Industriarbeidere hadde 17% lavere lønn i 2004 mot 1% lavere i 2022.
• Lavt utdannede i offentlig sektor hadde 19% lavere lønn i 2004 mot 5% lavere i 2022.

Forskerforbundet organiserer mange ansatte med høy utdanning i ABM-sektoren. Og leder Guro Elisabeth Lind mener situasjonen er uakseptabel.

– Vi har lenge visst at lønnsnivået innenfor ABM har vært beskjedent, men denne rapporten er knusende. Ikke bare taper de ABM-ansatte mot andre høyt utdannede, de har også vesentlig lavere lønnsvekst enn yrkesaktive med mye kortere utdanning. Det er helt uakseptabelt, og jeg mener det er et politisk ansvar å ta tak i dette, sier hun.

Forskerforbundet selv arbeider på både sentralt og lokalt nivå for bedre lønn og faglige karriereveier i ABM-sektoren. Målet er en bedre stillingsstruktur med tydeliggjøring av fagfelt og ansvarsområder, og en lønnsutvikling som samsvarer med de ABM-ansattes kompetanse, utdanning, oppgaver og ansvar. Det planlegges nå regionale samlinger for de tillitsvalgte i ABM-sektoren som skal bidra i dette arbeidet.

– Dette er offentlig ansatte som gjør en helt uunnværlig jobb for fellesskapet, men som taper lønnsmessig år etter år. De har lange utdanninger og tilsvarende høye studielån. Mange har også doktorgrad. Det er konservatorer som tar vare på vår felles kulturarv, arkivarer som sørger for at vi ikke mister uerstattelige data, og bibliotekarer som er helt nødvendige for at norsk forskning og høyere utdanning skal gå rundt. Vi burde verdsette arbeidet deres bedre enn i dag, avslutter Lind.