– Vi har sett en dreining i kunnskapspolitikken

Har kvalitetspolitikken kommet på defensiven, spurte Nifu-forsker Espen Solberg i en kronikk i avisa Khrono før sommeren. Forskerforbundet tok spørsmålet videre til stortingspolitikerne under Arendalsuka. Har jakten på økt kvalitet blitt trumfet av andre forventninger, som distriktspolitiske hensyn eller målet om relevans?

Stortingsrepresentantene Marit K.Strand (Sp) og Kari-Anne Jønnes (H) viste at forskningspolitikk slett ikke må være et politikkområde preget av rørende enighet. Jønnes har tidligere angrepet regjeringen for å devaluere kunnskap og kompetanse, noe hun gjentok under debatten.

– Regjeringen mangler ambisjoner for norsk forskning. Når Senterpartiet vil ha en forsker på hvert nes, gjør det distriktspolitiske hensyn viktigere enn selve forskningspolitikken. Resultatet er at kravene og forventningene senkes, og det går ut over kvaliteten, mente hun.

Strand var rykende uenig.

– Senterpartiets politikk gjør forskning og høyere utdanning tilgjengelig for alle. Det er fullt mulig med sterke forskningsmiljøer og gode studietilbud også i distriktene, kontret hun.

Både Nifu-forsker Solberg og Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind trakk fram at dette er en debatt som må løftes framover. Hva skal forskningsmiljøene måles på, hva definerer kvalitet, og hva kan prioriteres ned hvis nye mål prioriteres opp?

– Jeg er veldig glad for at Solberg har løftet denne debatten. Dette er et spørsmål våre medlemmer er veldig opptatt av, og det er helt klart en uro blant forskere og undervisere knyttet til blant annet kvaliteten på høyere utdanning, rommet for akademias brede samfunnsoppdrag og forskningens stilling. Vi har sett en dreining i kunnskapspolitikken, bort fra kvalitet og over mot et veldig sterkt jag etter relevans. Det bekymrer meg og mange andre forskere, sier Lind.

Hun har etterlyst politikere som tør å prioritere.

– Regjeringen kommer med stadig nye krav, uten å prioritere noe annet ned og uten å følge opp med økte ressurser. Det sier seg selv hvordan det vil gå. Det er helt urealistisk å tro at allerede overarbeidede forskere og undervisere skal løse en rekke nye oppgaver, uten at studiekvaliteten eller forskningskvaliteten svekkes over tid, mener Lind.