Angrepet på forskningen i USA: – Hva i alle dager har gravide gjort galt?

Kreftstudier avsluttes og forskningsartikler sensureres av myndighetene. Hva har MAGA imot vitenskapen – og hvordan påvirker det oss her i Norge?

Article Image

USA-ekspert, Morgenbladet-skribent og førsteamanuensis Ketil Raknes

Ketil Raknes viser frem en lang liste med forbudte ord: Female, equality og antiracist. Men også political, victim og pregnant person

Bruker du disse ordene i forskningssøknader eller artikler i det amerikanske forskningsfeltet, kan du se langt etter støtte. 

– Jeg tror alle har fått med seg at Trump-administrasjonen misliker kjønns- og identitetsforskning. Men hva i alle dager har gravide gjort galt? 

Konfettien har lagt seg

Vi er på Sentralen i Oslo med USA-ekspert, Morgenbladet-skribent og førsteamanuensis Ketil Raknes. Forskerforbundet har invitert til frokostseminar, og angrepet på forskningen i USA er tema. 

Datoen er 9. september, morgenen etter stortingsvalget her i Norge. Det er såvidt konfettien fra tuttifruttifløyen har lagt seg. 

Mange politisk interesserte har nok hatt en lang natt. Likevel fylles salen sakte, men sikkert, opp av menn og kvinner med kaffekoppen i hånda. 

– Det er jo litt interessant å diskutere amerikanske tilstander så tett på eget valg. Men det sier noe om at dette har betydning for oss også, kommenterer Raknes fra scenen. 

– Påvirker vår felles fremtid 

Det er nemlig ikke lett å være forsker i USA om dagen. Artikler sensureres, midler fryses og ansatte sparkes etter politisk press. Det er i grunn svært lite uavhengighet igjen i amerikansk akademia. 

– Jeg tror ikke folk forstår hvor sterkt angrepet faktisk er, sier Raknes. 

En ting er at forskning på områder som kjønn, klima, innvandring og andre kulturpolitiske temaer strupes. Det er alvorlig, men dessverre ikke akkurat overraskende. 

Nå er situasjonen slik at det kuttes, sensureres og kontrolleres fra myndighetshold på tvers av fagfelt, også der det i utgangspunktet ikke finnes politiske skillelinjer. 

– Det som gjør dette så uforståelig er at angrepet rammer så bredt. Her avsluttes pågående kliniske studier for å løse kreftgåten. Hvordan skal USA gjøres «stort igjen», gjennom å ikke bekjempe kreft? 

– USA har et av de sterkeste medisinske forskningsmiljøene i verden. Indirekte betyr dette at vi svekker utviklingen på noen av feltene som er viktigst for vår felles fremtid. 

– Vil påvirke kvaliteten på norsk forskning

Norske forskere kan skrive under på at det er umulig å isolere seg fra USA. Grunnen til det er enkel: USA er verdens vitenskapelige sentrum. De aller fleste forskere har på et eller annet nivå samarbeidet med amerikanske forskningsmiljøer. 

– Norge er avhengige av amerikanske forskere. Vi bruker mye data derfra og samarbeider tett. Dersom amerikansk forskning svekkes, vil det også påvirke kvaliteten på norsk forskning, sier Raknes. 

Selv har han sin mastergrad fra Georgetown University. Oppholdet ble finansiert av Fulbright-stipendet, som Raknes kaller for «et av de mest vellykkede amerikanske utviklingsprosjektene i historien». 

Nå er utvekslingsprogrammet, som ble opprettet i 1949, og som står bak en rekke Nobelpriser og Pulitzerpriser, i ferd med å kollapse. 

Rett før sommeren trakk det internasjonale styret seg i protest mot Trump-administrasjonens innblanding i akademia. 

Stopper forskere fra å komme til Norge

Curt Rice, tidligere rektor ved Oslomet og nåværende direktør for Fulbright Norge, var blant deltakerne som var til stede i salen. 

Han kunne fortelle at rundt 40 prosent av alle amerikanske forskere som søkte om å komme til Norge på Fulbright-stipend ble stoppet av politiske årsaker. 

– Heldigvis bor vi i et rikt land og den norske regjeringen valgte å finansiere oppholdet likevel. Men hvor lenge man kan holde på slik er uklart for meg, sier Rice. 

Ideologisk kontroll

Det er bare noen eksempler på hvordan Trump-administrasjonen blander seg inn i akademia. Raknes kaller det for en ambisjon om ideologisk kontroll

– Slik jeg ser det, er dette egentlig noe visse republikanere har drømt om å gjøre i femti år, men som de aldri har hatt den politiske gjennomslagskraften til. 

Han sier det springer tilbake til konservative argumenter fra borgerrettighetsbevegelsens tid på 50- og 60-tallet om at universitetene sto bak «uamerikanske» ideer – som sekularisme og underminering av det frie markedet. 

– Tanken var at universitetene driver med ideologisk indoktrinering av unge mennesker på en måte som strider med de amerikanske idealene. 

– Mange trodde dette ikke kom til å skje

Nylig gikk demokratiforsker Carl Erik Knutsen ut og advarte mot at det amerikanske demokratiet kun har 50 prosent sjanse til å overleve Trumps andre presidentperiode. 

Raknes forteller at angrep på akademia og medier er et tydelig tegn på demokratisk tilbakegang. 

– Når jeg snakker med forskere i USA, forteller de om en utvikling som har skjedd veldig fort. Mange trodde dette ikke kom til å skje. 

– Så er vi heldige som bor i et solid liberalt demokrati. Men vi er likevel nødt til å tenke på hvordan vi som forskere skal beholde tillit hos befolkningen.

– Farlig tendens 

Hilde Gunn Slottemo er nestleder i Forskerforbundet. Hun viser til medlemmer som forteller at de rammes direkte av det som skjer i USA.

Nestleder i Forskerforbundet Hilde Gunn Slottemo

– Det er snakk om samarbeid som ikke lenger fungerer og utilgjengelige forskningsdata. Men også at mange er bekymret for kollegaer og venner. Det er mange som er opprørte. 

Slottemo sier det, i lys av den amerikanske situasjonen, er særlig viktig at politikere jobber mer for å verne om forskning og akademia. 

– Når man har statsråder som sier at «festen er over i akademia», er det med på å bygge ned tilliten til forskning, sannhet og kunnskap. Det samme gjelder debatten om «tullefag» i sommer. Det er en farlig tendens, sier hun. 

Forskerforbundet står på barrikadene for fri forskning

Forskerforbundet mener fri og uavhengig forskning er grunnleggende i et demokratisk samfunn. Når akademia blir utsatt for ideologisk styring og sensur, trues ikke bare forskernes arbeidsvilkår – men også hele samfunnets tilgang til kunnskap. Derfor står vi på barrikadene for å forsvare forskningsfriheten, både i Norge og internasjonalt.

Som medlem i Forskerforbundet bidrar du i denne kampen.

 

Bli medlem og få gratis medlemskap ut året

Er du kunnskapsarbeider i en stilling som krever høyere utdanning? Da er Forskerforbundet fagforeningen for deg!

Les mer