Ekstra utdanningstilbud krever ekstra ressurser

Det partssammensatte kompetansereformutvalget overleverte tirsdag sin utredning om hvordan man kan legge til rette for omstilling og læring i arbeidslivet. Utvalget kommer med 22 anbefalinger som de mener sammen eller hver for seg kan bidra til at virksomheter og arbeidstakere får den kompetansen arbeidslivet trenger. Universitets- og høyskolesektoren er omfattet av flere av forslagene.

Utvalget slår fast at det er stor etterspørsel i arbeidslivet etter korte, fleksible tilbud fra universitets- og høyskolesektoren. De peker på at slike tilbud ofte vil være mer ressurskrevende å tilby per student enn tilbud av lengre varighet, og at dette vil øke sektorens driftsutgifter. Ifølge utvalget kan finansieringen enten komme i form av friske penger, egenbetaling eller gjennom en omfordeling av rammebevilgningen.

Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther er opptatt av at finansieringen ikke må gå ut over det ordinære tilbudet innenfor høyere utdanning.

– Forskerforbundet forutsetter at en satsing på livslang læring ikke går på bekostning av gradsutdanningene eller øker presset på de ansatte. En satsing på etter- og videreutdanningstilbudet krever økte ressurser og forutsigbare rammebetingelser, hvis ikke blir ikke dette en vellykket reform, sier han.

Utredningen skal ut på høring, og høyere utdannings- og forskningsminister Oddmund Hoel oppfordret flest mulig til å komme med synspunkter og innspill. Den oppfordringen tar Forskerforbundet.

– Vi er opptatt av at universitetene og høgskolene skal kunne tilby både fleksible og kortere utdanningstilbud for å svare på behovet for livslang læring. Nå skal vi lese utredningen med interesse, men også med et kritisk blikk, sier Sæther.