Forskerforbundet 70 år: Kampen om ressurser blir hardere
Som generalsekretær i Forskerforbundet fra 1996 til 2007 opplevde Kari Kjenndalen noen av de mest krevende – og spennende – årene i forbundets historie. Her forteller hun om reformer, vekst, akademisk frihet og gode minner fra tiden i Tollbugata.
12.11.2025
Kari Kjenndalen, generalsekretær i Forskerforbundet 1996–2007.
Forskerforbundet ble stiftet 8. februar 1955 som Fellesrådet for vitenskapelige tjenestemenn. I anledning jubileet tar vi et tilbakeblikk på forbundets historie sammen med tidligere ledere og ansatte i organisasjonen.
Hva husker du best fra tiden din i Forskerforbundet?
Det jeg husker best, er hvor utrolig mangfoldig jobben var – først og fremst som sekretariatsleder, men også i muligheten til å delta aktivt utad, både nasjonalt og internasjonalt.
Er det en spesiell sak, hendelse eller periode du ser tilbake på med stolthet?
Perioden fra Mjøsutvalget startet sitt arbeid i 1998, via utvalgets levering i 2000, stortingsmeldingen i 2001, Bolognaprosessen og fram til den nye universitetsloven i 2005, var trolig den mest krevende i vår historie – men også en tid der vi oppnådde mye. Det var en turbulent fase, blant annet med skiftende tilknytning til hovedsammenslutningene, men innsatsen som ble lagt ned var formidabel.
Har du et morsomt eller rørende minne fra hverdagen i forbundet?
Nei ikke spesielt, men mer generelt – det var god stemning rundt kaffetrakteren i fellesrommet i Tollbugata.
Hvordan opplevde du at Forskerforbundet utviklet seg i løpet av årene du var med?
Vi opplevde solid vekst i medlemsmassen og representerte etter hvert en stadig større bredde av forskningssektoren. Samtidig gjennomgikk organisasjonen en omfattende utvikling: vi gikk fra en foreningsbasert struktur til individuelt medlemskap med lokallagene som kjerne. IT-systemene ble modernisert, sekretariatet styrket med flere ansatte, og Forskerforum ble profesjonalisert med egen redaktørplakat. Også det forskningspolitiske seminaret befestet sin posisjon som en sentral møteplass i sektoren.
Hvilke saker var viktigst på den tiden – og hvordan står de seg i dag?
Medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår har alltid stått sentralt, sammen med rammebetingelser og bevilgninger til forskning og høyere utdanning – og ikke minst betydningen av akademisk frihet. Dette er saker som til enhver tid vil være aktuelle og grunnleggende for Forskerforbundets arbeid.
Hvilke råd vil du gi til dagens medlemmer?
Man skal vokte seg for å gi råd fra «hornet på veggen», men hvis jeg likevel skal komme med ett, må det være dette: Vær enda mer synlig! Fortell hvor stimulerende og interessant det er å jobbe innenfor de områdene forbundet representerer.
Hva tror du blir de viktigste utfordringene for forbundet i årene som kommer?
Kampen om ressurser vil trolig bli enda hardere i årene som kommer. Kunstig intelligens bringer med seg utfordringer vi ennå ikke kjenner rekkevidden av. Nettopp derfor blir det viktig å verne om både kunnskapsinstitusjonenes og den enkeltes faglige selvstendighet.
Hva har Forskerforbundet betydd for deg personlig?
Det har vært enormt lærerikt – en tid preget av personlig utvikling, og av kjennskap og vennskap med mange dyktige og engasjerte mennesker.
Hvis du skulle beskrive Forskerforbundet med ett ord – hvilket ville du valgt, og hvorfor?
Seriøs. Jeg mener forbundet gjennomgående fremstår som kunnskapsbasert i sitt budskap, og med en tydelig vilje til å oppnå enighet og finne løsninger.
Les flere artikler om 70-årsjubileet her