Forskerforbundet 70 år: Kunnskapsarbeideres innsats må verdsettes

Forskerforbundet ble stiftet 8. februar 1955 som Fellesrådet for vitenskapelige tjenestemenn. I anledning jubileet tar vi et tilbakeblikk på forbundets historie sammen med tidligere ledere og ansatte i organisasjonen.

Berit Bratholm har stått midt i fusjoner, lønnsforhandlinger og viktige lokale seire, samtidig som hun har bygget relasjoner og kunnskap som har preget både hennes arbeidshverdag og personlige utvikling. I dette intervjuet deler hun minner, stolte øyeblikk, råd til dagens medlemmer og tanker om fremtiden for fagforeningen.

Hva husker du best fra tiden din i Forskerforbundet?

Jeg husker aller best alle de gode menneskemøtene jeg fikk som tillitsvalgt. Kontaktflaten under omstillinger og fusjoner var enorm, og jeg opplevde mye verdifull deling av kunnskap og erfaring. Jeg samarbeidet tett med studenter, medlemmer og tillitsvalgte både i og utenfor Forskerforbundet, lokalt og nasjonalt. Naturlig nok var også samarbeidet med ledere omfattende. I tillegg har ansatte i sekretariatet, med sin spesialkompetanse innen lønns- og arbeidsforhold, spilt en viktig rolle.

Er det en spesiell sak, hendelse eller periode du ser tilbake på med stolthet?

Ja, jeg tenker spesielt på to lokale saker der vi i vårt lokallag fikk tydelig gjennomslag.

Den første gjaldt sammenslåingen av det som da var Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark. Etter en grundig kartlegging av lønnsdannelsen ved de to høgskolene, som avdekket systematiske forskjeller, fikk vi høgskolestyret med på en større engangsbevilgning for å utjevne lønnsforskjellene mellom stillingsgruppene ved den nyfusjonerte Høgskolen i Sørøst-Norge i 2016. Dette var avgjørende både for en smidig fusjonsprosess og for de senere lokale lønnsoppgjørene.

En annen viktig seier var opprettelsen av varslingsutvalg og forbedringen av varslingsrutinene ved USN, som kom på plass etter et målrettet og systematisk arbeid over om lag to år.

Har du et morsomt eller rørende minne fra hverdagen i forbundet

Det er to minner jeg særlig vil trekke fram. Det første var under avslutningsfesten for meg i fjor, da jeg også mottok Hedersprisen. Min gode kollega Ansgar Ødegaard hadde, helt overraskende, invitert tillitsvalgte fra hele landet til å delta. Det gjorde meg utrolig rørt, og jeg satte svært stor pris på det store oppmøtet.

Det andre minnet er fra Forskerforbundets representantskapsmøte i 2024, der forsamlingen sluttet seg til Valgkomiteens forslag til nytt hovedstyre for perioden 2025–2027 allerede ved første stemmegivning. Så vidt jeg vet var det første gang en innstilling fra valgkomiteen gikk gjennom helt uendret, og som komitéleder var det både gledelig og oppløftende.

Hvordan opplevde du at Forskerforbundet utviklet seg i løpet av årene du var med?

Dette spørsmålet er litt vanskelig å svare på, fordi jeg siden 2008 har hatt ulike roller som gradvis har gitt meg større innsyn i Forskerforbundets arbeid. Jeg startet som frikjøpt plasstillitsvalgt i 2008, en ganske ordinær posisjon. Etter hvert fikk jeg mer ansvar – som hovedtillitsvalgt på fulltid (2010–2024), som medlem av hovedstyret (2019–2021) og som leder av valgkomiteen (2022–2024). Med disse rollene kom også økt kunnskap, innblikk og ansvar for organisasjonens arbeid.

Som fagforening har vi i denne perioden økt medlemstallet, blitt mer synlige i samfunnsdebatten og tatt en tydelig posisjon i arbeidet for å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for kunnskapsarbeidere.

Hvilke saker var viktigst på den tiden – og hvordan står de seg i dag?

Alle sider ved ansettelsesforhold og lønnspolitiske spørsmål har gjennomgående vært sentrale, sammen med partssamarbeidets innhold og kvalitet. Dette er fortsatt høyaktuelle områder, og jeg synes det er vanskelig å rangere én sak som viktigere enn en annen. Jeg kunne også ha trukket fram temaer som akademisk frihet og mye mer. Listen over viktige saker er nærmest utømmelig.

Hvilke råd vil du gi til dagens medlemmer?

Delta aktivt i de fora lokallaget tilbyr, og ta gjerne initiativ til saker du mener bør løftes overfor lokallagsledelsen. I tillegg finnes det mye nyttig informasjon om Forskerforbundets arbeid både i Forskerforum og på forbundets nettsider.

Hvilke råd vil du gi til Forskerforbundet som organisasjon?

Forskerforbundet kan som organisasjon raskt utvikle en kultur og omgangsform preget av underforståtte sannheter og et slags “stammespråk”. Derfor har jeg i perioder vært særlig opptatt av klarspråk og bruk av konkrete eksempler, slik at sakene våre blir lettere å forstå for medlemmene.

Hva tror du blir de viktigste utfordringene for forbundet i årene som kommer?

Å opprettholde eller øke organisasjonsgraden i et stadig mer individualisert samfunn, der det kollektive fellesskapet i økende grad settes på prøve.

Hva har Forskerforbundet betydd for deg personlig?

Gjennom 14 år har jeg hatt tillit til å inneha denne rollen, og lojaliteten min har alltid vært hos medlemmene. Samtidig har jeg vokst gjennom å forstå og vektlegge hvilke krav og forpliktelser vi som ansatte har i organisasjonen. Jeg er ærekjær på vegne av mitt universitet, Universitetet i Sørøst-Norge, og av hele kunnskapssektoren for kunnskapsarbeidere. Det har også vært viktig for meg å bygge et solid kunnskapsgrunnlag for å kunne håndtere både små og store saker. Å oppleve legitimitet og oppnå respekt har betydd mye, og jeg har gledet meg til å gå på jobb hver eneste dag.

Hvis du skulle beskrive Forskerforbundet med ett ord – hvilket ville du valgt, og hvorfor?

Kollektiv. Som fagforening arbeider Forskerforbundet for et kunnskapsbasert samfunn der kunnskapsarbeideres innsats må verdsettes. Dypest sett innebærer dette et forsvar for og opprettholdelsen av velferdsstatens idealer og videreutvikling for fremtiden.

Les flere artikler om 70-årsjubileet her