Forskerjobben gir psykiske helseplager for mange

Forskningsinstituttet Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har på oppdrag fra Forskerforbundet utarbeidet rapporten «Arbeidsmiljø og psykisk helse blant vitenskapelig ansatte i Norge», basert på svar fra Forskerundersøkelsen på 3550 personer.

Forskerne bak undersøkelsen har sammenlignet svarene med SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsliv fra 2022. Og det viser seg at de vitenskapelig ansatte i langt større grad enn gjennomsnittet i befolkningen sliter med psykiske helseplager som depresjon, angst og søvnproblemer – knyttet til jobben:

– Psykiske helseplager blant forskere er et samfunnsproblem som både politikere og institusjonsledere må ta tak i

• Kun 45% av de vitenskapelig ansatte svarte at de ikke er plaget av nervøsitet, angst og rastløshet, og 43% svarer at disse plagene skyldes jobben. Dette er nesten tredobbelt så mye som i befolkningen for øvrig (15,7%). Samtlige stillingsgrupper i akademia ligger langt over befolkningen for øvrig, men aller mest plaget er stipendiater og postdoktorer.

• I levekårsundersøkelsen fra 2022 svarte 11,5% at de opplevde nedtrykthet og depresjon og at dette skyldtes jobben. Hele 31% av de ansatte i akademia oppgir det samme. En høy andel i alle personalgrupper oppgir å være plaget av nedtrykthet og depresjon, igjen er stipendiater og postdoktorer mest plaget.

• I levekårsundersøkelsen svarte 15,7% at de har vært plaget av søvnproblemer, og at dette skyldes jobb. I akademia oppgir 32% det samme. Alle personalgrupper ligger også her langt over snittet i befolkningen for øvrig.

– Det er dessverre ikke overraskende at forskere rapporterer om flere psykiske helseplager enn befolkningen for øvrig, det vet vi fra internasjonale undersøkelser. Men det er overaskende og bekymringsverdig at forskjellen er så stor, sier Steinar A. Sæther, leder i Forskerforbundet.

Han er opptatt av at funnene i undersøkelsen må tas tak i.

– Vi kan ikke akseptere at så mange forskere får alvorlige helseproblemer av jobben. For det første fordi alle har rett til et trygt og godt arbeidsliv, også forskere. For det andre er jo dette negativt for rekrutteringen til forskeryrket, og for kvaliteten på norsk forskning. Psykiske helseplager blant forskere er et samfunnsproblem som både politikere og institusjonsledere må ta tak i, understreker Sæther.

Han minner om et bakteppe med stadige kutt og omstillinger i forskningssektoren de siste årene.

–  Kuttene i kunnskapssektoren har utvilsomt bidratt til usikkerhet og arbeidspress hos mange. En medlemsundersøkelse fra høsten 2024 viste at to av tre ansatte er påvirket av nedskjæringer, og at de viktigste konsekvensene er stress, arbeidspress og dårligere arbeidsmiljø. To av tre fryktet for egen stilling, opplyser han.

Sæther er spesielt opptatt av situasjonen for stipendiater og postdoktorer, som kommer aller dårligst ut i undersøkelsen. Nesten halvparten av stipendiatene sier de sliter med depresjon og eller nedtrykthet som følge av jobben. 

– Stipendiater og unge forskere er i en særlig vanskelig karrierefase, med stor grad av usikkerhet og utrygghet. Vi er nødt til å ta stipendiatenes problemer på større alvor, og sikre dem mye bedre støtte gjennom doktorgradsutdanningen, sier han.

Han trekker blant annet fram betydningen av å sikre bedre veiledning for stipendiater, og viser til tiltakspakken om dette som Forskerforbundet nylig har lagt frem.

Rapporten viser for øvrig at ansatte i akademia er nesten på nivå med befolkningen for øvrig når det gjelder fornøydhet med jobben. Unntaket er stipendiater og postdoktorer, som er litt mindre fornøyd.

– Forskerforbundet la tidligere fram en medlemsundersøkelse som oppsummerer dette godt – den heter «Jeg elsker å være forsker, men…». Forskerne brenner for faget og jobben sin, men noen forhold ved jobben er vanskelige å håndtere. Tar vi tak i disse, kan vi utløse mer av potensialet i norsk forskning. Alle vil tjene på et bedre arbeidsmiljø i akademia, avslutter han.

Se også nyhetssaker om rapporten i media:
Forskerforum: Ny undersøkelse: Nær halvparten av vitenskapelig ansatte har angst, nervøsitet eller rastløshet på grunn av jobben
Khrono: Lederne trives på jobb, mens stipendiatene sliter med angst
Uniforum: Midlertidig ansatte sliter mest - Uniforum
Universitetsavisa: Arbeidsmiljø og psykisk helse blant forskere i Norge: En Nifu-studie
Klassekampen: Ingvild ble syk av miljøet i akademia: – Mange søvnløse netter | Klassekampen