Usikkerhet og press preger mange unge forskere

Sammen med Akademiet for yngre forskere har Forskerforbundet gjort en kartlegging av arbeidsvilkår og karriereutsikter blant unge forskere i Norge, som vil publiseres om kort tid. Rapporten bygger på og videreutvikler to tidligere undersøkelser, en fra 2018 og en fra 2022.

Og trenden er tydelig: Andelen som vil anbefale en forskerkarriere til unge har falt jevnt, fra 53 % i 2018, via 29 % i 2022, til 26,8 % i 2026 blant det sammenlignbare utvalget under 40 år.

Funnene i rapporten var tema for en panelsamtale under Arendalsuka 11. august, der UiB-rektor Margareth Hagen og statssekretær i Kunnskapsdepartementet Eileen Fugelsnes (Ap) møtte AYF-leder Marte Emile Sandvik Haaland og Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther til debatt.

– Dette handler ikke om at det er synd på de unge forskerne. Men det er et stort problem for samfunnet vårt hvis unge mister troen på forskeryrket, mener Sæther.

Funnene i undersøkelsen gir nemlig grunn til bekymring:

• Andelen som vil anbefale en forskerkarriere til unge har falt dramatisk: fra 52,9 % i 2018 til 29,4 % i 2022 og 26,8 % i 2026 (blant respondenter under 40 år).
• 56 prosent er midlertidig ansatt. Blant midlertidig ansatte oppfatter 65,7 % muligheten for fast jobb som relativt liten – og bare 21,4 % ser for seg å jobbe som forsker i akademia i Norge om ti år.
• Blant midlertidige som er usikre eller ikke ønsker å fortsette, oppgir 59,9 % usikkerhet om framtidig finansiering og jobb som sin hovedårsak.
• 77,7 % rapporterer om psykososiale helseplager knyttet til arbeidet i varierende grad. 40 % oppgir plager i noen eller betydelig grad, sistnevnte med behov for tilrettelegging eller sykemelding (14,1 %).
• 61 % av stipendiater og postdoktorer mangler formell karriereplan. 67,7 % har ikke mottatt informasjon og veiledning om karriereløp, til tross for at UH-forskriften fra 2024 stiller krav om dette.

Sæther mener tallene er «skremmende, men ikke overraskende».

– Disse tallene bekrefter tall fra tilsvarende undersøkelser, blant annet en Nifu-rapport fra i fjor om psykososialt arbeidsmiljø blant forskere. Det avgjørende nå er om vi klarer å ta tak i dette på en skikkelig måte. Vi må sammen ta systematiske grep for de unge forskerne, så vi ser en bedring neste gang vi gjør en slik undersøkelse, slår han fast.

Marte Emile Sandvik Haaland leder Akademiet for yngre forskere, og kjenner godt til utfordringene i unges forskerhverdag.

– Det er noe med framtidsutsiktene, lysten det gir til å bruke mange år av livet sitt på en forskerutdanning. Når signalene er at sektoren står foran tøffere tider, og utsiktene til fast stilling ikke er så gode, gjør det noe med deg. Samtidig viser undersøkelsen at det også er noen lavthengende frukter å plukke: For eksempel å sikre alle kandidater reell karriereveiledning, som mange ikke får i dag, sier hun.

Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, mener flere bør være bekymret for nedgangen i antallet stipendiater.

– Hele arbeidslivet og næringslivet bør være bekymret for dette, fordi det er et stort behov for forskerkompetanse i framtiden. Vi ved institusjonene kan definitivt gjøre mer for de unge forskerne, og ved UiB har vi blant annet etablert et tilbud om psykologhjelp og et eget karrieresenter. Men dette handler også om at arbeidslivet og næringslivet i større grad må verdsette og ta i bruk kompetansen stipendiatene har, sa hun.

Dette var statssekretær Fugelsnes enig i.

– De globale vekstmarkedene i framtiden er svært kunnskapsintensive, og Norge vil trenge mye mer forskningskompetanse hvis vi skal henge med. Dette må næringslivet få øynene opp for. Norge har i dag bare to av de femti største FoU-selskapene i Norden, men dette er i ferd med å endre seg. Veldig mange av Ph.d-kandidatene skal ikke arbeide i akademia, men i andre deler av arbeidslivet, og vi må bli mye flinkere til å få fram hva forskerkompetanse kan brukes til også utenfor akademia, sa hun.

Hun la vekt på at et hovedfokus for regjeringen er å minke avstanden mellom akademia og arbeidslivet generelt, og nevnte blant annet krav om medfinansiering fra næringslivet og ordningen «Koblingsboks» som skal koble bedrifter og forskningsmiljøer, som eksempler.

Steinar A. Sæther var enig i at det er mye å hente på å øke forståelsen for forskningskompetanse i arbeidslivet, men la samtidig til:

– Dette handler også om harde realiteter: Antallet rekrutteringsstillinger har falt markant de siste årene, og totalt sett er det nå 2000 færre vitenskapelige stillinger ved universitetene og høyskolene. Samtidig gis det tydelige politiske signaler om at det vil være trange tider i kunnskapssektoren framover. Det er ikke overraskende at det påvirker de unge forskernes syn på framtidsutsiktene, mente han.

Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal se på doktorgradsutdanningen, og utvalgets leder Silje Haus-Reve var til stede under debatten. Hun la vekt på at funnene i undersøkelsen ville bli en del av kunnskapsgrunnlaget for utvalgets arbeid.

Debatten kan ses i opptak her
Se også sak om rapporten i avisen Khrono.