Gjennomslag på EIs verdenskongress
Akademisk frihet stod i sentrum da Forskerforbundet deltok på den 10. verdenskongressen til Education International, en verdensomspennende organisasjon for ansatte i utdanningssektoren.
02.08.2024
Den tiende verdenskongressen til Education International ble arrangert i Argentina, med gjester fra 180 land.
Education Internationals 10. verdenskongress ble avholdt 26. juli – 2. august i Buenos Aires. Kongressen samlet 1200 delegater og gjester fra 180 land og territorier som alt i alt representerer 33 millioner medlemmer på alle nivå i utdanningssektoren. Som medlem av EI deltar Forskerforbundet med generalsekretær Birgitte Olafsen og fagsjef Jorunn Dahl Norgård.
Kongressens hovedtema er «Growing our unions, elevating our profession, defending democracy”. Kursen skal stakes ut for neste femårsperiode. Prioriteringer skal gjøres. Budsjett skal vedtas og styre velges. Bakteppet for kongressen er alvorlig. I flere og flere land trues både demokrati, akademisk frihet og grunnleggende fagforeningsrettigheter. Det preger både debatter og vedtak. Det samme gjør klimakrisen, krig og økte geopolitiske spenninger. I kjølvannet av covid, er tilgang til utdanning fortsatt en kritisk faktor, og ifølge tall fra Unesco mangler det 44 millioner lærere på verdensbasis. Strategier for å møte lærermangelen er dermed et sentralt tema i Buenos Aires.
– Vi har særlig løftet fram betydningen av at forskere sikres akademisk frihet og et trygt ytringsklima.
– Å delta på kongressen setter Forskerforbundets arbeid i en større kontekst. Det er inspirerende og lærerikt og det gir grunnlag for å knytte kontakter og styrke samarbeidet med andre organisasjoner innenfor høyere utdanning og forskning, sier generalsekretær Birgitte Olafsen.
Fagsjef Jorunn Dahl Norgård mener undervisere har mye felles, til tross for ulik bakgrunn.
– Globalt er forskjellene selvsagt store, men samtidig er det mange felles utfordringer som forener. Til syvende og sist handler det om kjernesakene våre, om finansiering av utdanning og forskning, om arbeidsvilkår, medbestemmelse, kvalitet og solidaritet. Og det handler om en felles kamp på vegne av medlemmer og studenter for en bærekraftig framtid hvor utdanning og forskning anerkjennes som grunnleggende viktig og finansieres deretter, sier hun.
For Forskerforbundet er det viktig å bidra til at politikken som vedtas også har relevans for våre medlemmer. Education International nyter stor respekt av globale aktører som FN og OECD, og må få et tydelig mandat til å bruke sin posisjon til å fremme høyere utdanning og forskning.
– Vi er glade for at Forskerforbundets forslag om sterkere vektlegging av forskernes arbeidsvilkår er vedtatt. Vi har særlig løftet fram betydningen av at forskere sikres akademisk frihet og et trygt ytringsklima og i den forbindelse vist til både UNESCOs 2017 Recommendations on Science and Scientific Researchers og UNESCOs Call to Action on the Safety and Freedom of Researchers fra mars 2024, forteller Norgård.
Hun er også fornøyd med at kongressen har vedtatt retningslinjer for egen forskningsvirksomhet. EI bidrar hvert år til at det gjennomføres forskning på områder som er viktig for fagforeningene.
– Det gir tilgang til kunnskap og styrker våre muligheter til å føre en kunnskapsbasert argumentasjon. Da er det greit at vi har noen felles kjøreregler for hvordan EIs forskningsressurser best kan benyttes og hvilke prinsipper som skal ligge til grunn, avslutter fagsjefen.
Les mer om kongressen her.