Hjernekraftprisen 2025: Vinner pris for forskning på gråspurv og elg

Forskerforbundets Hjernekraftpris 2025 tildeles NTNU-professor Bernt-Erik Sæther for hans forskning på naturmangfold.
– Vi har hele tiden vært opptatt av at forskningen vår skal ha konsekvenser for samfunnet, sier Sæther.

Article Image

Professor Bernt-Erik Sæther (foto: Gjærevollsenteret/NTNU)

Hjernekraftprisen tildeles et eller flere medlemmer av Forskerforbundet som gjennom sitt kunnskapsarbeid har gitt viktige bidrag til samfunnet. I 2025 går prisen til professor i populasjonsøkologi ved NTNU, Bernt-Erik Sæther (født 1955), som etterlater seg tydelige spor i samfunnet etter et langt forskerliv.

– Jeg setter spesielt stor pris på denne prisen fordi den handler om forskningens bidrag til samfunnet

Sæther regnes som en nestor innen norsk miljøforskning og er en internasjonalt ledende forsker innen økologi. Han har gjennom egen forskning og enestående individbaserte langtidsstudier av flere fugle- og dyrearter gitt et imponerende bidrag til arbeidet med naturmangfold. Ved å kombinere fagområdene biologi og matematikk, har Sæther etablert unike modellsystemer som beskriver hvordan endrete miljøforhold vil bestemme hvilke bestander i naturen som har størst sjanse for å overleve. Slike data kan gi viktig innsikt i hvordan arter og bestander kan bevares  over tid, og dermed hvordan man kan redusere omfanget av naturkrisen. 

Sæther er overrasket og glad for prisen.

– Dette var veldig overraskende, men jeg setter spesielt stor pris på denne prisen fordi den handler om forskningens bidrag til samfunnet og dermed retter seg til et publikum langt utover de berørte forskningsmiljøene. Vi har hele tiden vært opptatt av at forskningen vår skal ha konsekvenser for samfunnet. Jeg sier vi, for dette er et lagarbeid som veldig mange er en del av, presiserer Sæther.

Sammen med sine kolleger har Sæther fulgt store bestander av fugler og dyr over lang tid. Et omfattende arbeid som gir verdifull kunnskap om naturens utvikling, og samspillet mellom arv og miljø.

– Vi har blant annet fulgt 38.000 gråspurv på Helgeland gjennom flere tiår. Derfor vet vi hva som gjør at noen blir superspurv, og andre ikke. Vi har også fulgt elgbestanden på øya Vega i Nordland siden nittitallet, og sett hvordan elgjakt kan påvirke hvilke gener som overføres til etterfølgende generasjoner. Når det tas ut mange okser, mister bestanden gener og det genetiske mangfoldet blir mindre. Det påvirker muligheten til å tilpasse seg endringer i miljøet, forteller han.


Forskerforbundets Hjernekraftpris er på 200.000 kroner, og deles ut på Forskningspolitisk seminar på Hotel Bristol i Oslo tirsdag 4. november. Seminaret og utdelingen strømmes.

Tidligere vinnere av Hjernekraftprisen er Hedvig Nordeng (2024) for hennes forskning på legemiddelbruk og kvinnehelse, og Karette Stensæth (2023) for hennes arbeid med musikk som helsefremmende ressurs.


Innen fristen 8. september kom det inn 80 nominasjoner til Hjernekraftprisen. Disse ble vurdert av en innstillingskomite bestående av Kristin Dæhli, tidligere nestleder i Forskerforbundet, Aksel Kjær Vidnes, redaktør for forskning.no, Hans Jørgen Gåsemyr, forsker ved NUPI, og Elisabeth Solvang Koren, avdelingsdirektør ved Norsk Maritimt museum.

Innstillingskomiteen valgte ut fem kandidater, før Forskerforbundets hovedstyre kåret den endelige vinneren.

De andre kandidatene som ble innstilt av komiteen var:

  • forsker Atefe R. Tari og professor Ulrik Wisløff, NTNU
  • professor Dhayalan Velauthapillai, Høgskulen på Vestlandet
  • sjefforsker Tor Bukkvold, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
  • førstekonservator Siv Ringdal, Norsk Folkemuseum

Vinneren ble nominert av av Henrik Jensen, NTNU og åtte andre kolleger og samarbeidspartnere ved NTNU, NINA, UiT, UiO og Dronning Mauds Minne Høyskole (DMMH).