– Alle politikere har et ansvar for forskning

Forskningsandelen i regjeringens forslag til statsbudsjett er historisk lav, og 10 av 16 departementer bruker mindre på forskning. Nå vil Forskerforbundet bevisstgjøre politikerne.

Article Image

– Selv om Norge bruker mye penger på forskning, bruker vi en stadig mindre andel av samfunnets ressurser, sier Steinar A. Sæther.

2332 milliarder kroner. Det er prislappen på statsbudsjettet regjeringen Støre la fram i oktober. Statsbudsjettet blir større år for år, takket være prisstigningen. Men andelen av statsbudsjettet som går til forskning, øker ikke. Den faller. Mens 3,52 prosent av statsbudsjettet gikk til forskning og utvikling i fjor, er årets forskningsandel bare 3,37 prosent. Det er historisk lavt.

– Selv om Norge bruker mye penger på forskning, bruker vi en stadig mindre andel av samfunnets ressurser. Forskningsandelen i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027, er den laveste vi har sett siden 2005, opplyser Steinar A. Sæther.

Han er leder i Forskerforbundet, og bruker høsten til å kjempe for økte bevilgninger til norsk forskning. Det er en kamp i motbakke.

– Dessverre ser vi at forskning blir en liten budsjett-taper år etter år. Det skjer fordi veksten i statsbudsjett som helhet, er større enn veksten i forskningsbevilgningene. Så for hvert år som går, prioriterer vi forskning litt mindre, forklarer forbundslederen.

Han mener det burde være motsatt.

– Hvis regjeringen og Stortinget hadde tenkt langsiktig, hadde vi brukt en større andel av fellesskapets ressurser på forskning. Vi har store samfunnsutfordringer vi er nødt til å løse, og vi er helt avhengig av forskning og innovasjon hvis vi skal henge med i den internasjonale konkurransen om arbeidsplasser og eksportinntekter. Våre nordiske naboer og EU satser, mens vi sakker akterut. Det vil få konsekvenser for Norge i framtiden, mener han.

Vil vekke politikerne

Nå vil Sæther vekke politikerne – også dem som ikke til daglig jobber med forskningspolitikk.

– Alle statsråder og stortingsrepresentanter har et ansvar for forskning på sitt fagområde. Men i fjor falt forskningsbevilgningene hos 8 av 16 departementer, og i år ligger det an til nedgang hos 10 av 16. Slik kan det ikke fortsette.

Derfor har Sæther og nestleder Hilde Gunn Slottemo denne høsten brukt statsbudsjetthøringene annerledes enn før. De har sendt høringsinnspill til samtlige stortingskomiteer, og møtt til høring i flere komiteer enn noen gang. Målet er å bevisstgjøre flere.

– Vår erfaring er at mange politikere ikke er helt bevisst det ansvaret de har for forskningsbevilgningene på sitt område. Vi har sett over tid at flere tunge departementer bruker en veldig lav andel av ressursene på forskning. Derfor har vi tatt et lite opplæringsløft denne høsten. Vi vil rett og slett minne politikerne på deres forskningsansvar, sier Sæther.

Målet er mer penger til forskning, men kanskje like mye: Bedre politikk.

– Vi gjør jo dette fordi det er mye å både spare og vinne på mer kunnskapsbasert politikk. Ved å forske mer på felt som samferdsel eller justispolitikk, kan politikerne få hjelp til å treffe bedre med politiske tiltak og bruke skattebetalernes penger mer effektivt. I en tid med stramme budsjetter, blir slik forskning bare enda viktigere, avslutter han.

Forskningsandelen i statsbudsjettet

  • Ifølge treprosentsmålet, som det er bred politisk enighet om, bør de samlede investeringene i forskning og utvikling (FoU) utgjøre 3 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP). Én prosent skal finansieres av staten, mens to prosent skal finansieres av det private. Ifølge tall fra Norges forskningsråd ligger den samlede FoU-andelen i dag på om lag 1,75 prosent. 
  • Den offentlige FoU-andelen lå i 2025 på 0,95 prosent. Sammen med åtte andre organisasjoner i Kunnskapsalliansen, har Forskerforbundet tatt til orde for at den offentlige FoU-andelen bør økes til 1,25 prosent. Hvis en slik opptrapping tas over ti år, krever det rundt 1,6 milliarder årlig i ekstra forskningsbevilgninger.
  • Forskningsinstituttet NIFU har målt forskningsandelen av statsbudsjettet tilbake til 2005. Årets forskningsandel på 3,37 prosent er lavest i denne perioden.
  • I Norge er ansvaret for forskning organisert etter det såkalte sektorprinsippet. Det betyr at alle departementer har et selvstendig ansvar for forskning innenfor sine fagområder. I 2026 var det en realnedgang i forskningsbevilgningene hos 8 av 16 departementer, i regjeringens budsjettforslag for 2027 har 10 av 16 departementer en realnedgang.


(Artikkel i Forskerforum 5/2026)