Klar melding inn

Forskerforbundet har mer enn 25.000 medlemmer, og bare ti av dem møter i Hovedstyret som leder forbundet. Det sier seg selv at ledelsen trenger lytteposter og organer som gir råd og tilbakemelding på viktige saker. Et av dem er Landsrådet, som arrangeres i mars hvert år. Og organisasjonssjef Joar Flynn Jensen har vært med på 29 av dem.

– Landsrådet er et viktig organ for oss. Og så er det et organ der lokallagene først og fremst prater, og ledelsen først og fremst lytter, sier han.

Senere i år er det representantskapsmøte i Forskerforbundet. Der skal ny politikk vedtas og ny ledelse velges. Så hva gjør egentlig Landsrådet?

– Landsrådets rolle er å gi råd. For at Forskerforbundet skal få gjennomslag for sine politiske og strategiske mål, er det viktig at disse er godt forankret i organisasjonen. Det er ute i lokallagene man kjenner hvor skoen trykker. De tillitsvalgte har en unik kompetanse, og det er den vi som medlemsorganisasjon er bygd på. Landsrådet er en arena hvor de tillitsvalgtes erfaringer står i sentrum, sier Jensen.

Landsrådet består av 45 representanter fra lokallagene. I tillegg kan de fagpolitiske foreningene møte som observatører med tale- og forslagsrett. De 10 største lokallagene har automatisk plass i Landsrådet, de andre velges av valgkretser som representerer ulike medlemsgrupper i forbundet. 

– Landsrådet er et representativt organ, og diskusjonene der viser bredden i forbundet. Det er viktig at ledelsen får høre om utfordringer i ulike deler av kunnskapssektoren, og at lokallagene får dele erfaringer og synspunkter. Også mindre medlemsgrupper kan løfte inn saker til landsrådet som er viktige for dem, sier organisasjonssjefen.

Årets landsråd går av stabelen 19. og 20. mars. På dagsordenen: Aktuelle saker i lokallagene, stortingsmeldingen om forskningssystemet, FNs bærekraftsmål – mangfold og likestilling, utkastet til arbeidsprogram og verdiplattform for 2025–2027, og en politisk uttalelse om akademisk frihet.

(Artikkel i Forskerforum 3/2024)