Etter seks år som leder av Forskerforbundet, takker jeg for meg ved årsskiftet. Jeg er takknemlig for tilliten jeg har fått fra tillitsvalgte og medlemmer, og stolt over hva vi har fått til. For når vi i Forskerforbundet er på vårt beste, får vi til viktige ting sammen.
Da jeg tok over som leder, hadde vi 22 700 medlemmer. Siden da har nærmere 4000 flere forskere og kunnskapsarbeidere valgt å organisere seg hos oss. Noen av dem har dannet nye lokallag. Vi har fått nye lag i Moss, Tromsø, Ålesund og Drammen kommune, ved Romsdalsmuseet og Svalbard museum og Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter, ved Axiell, Sykehuspartner og Unicare, på Nobelinstituttet og Olympiatoppen. For å nevne noen.
Forskerforbundet vokser, og vi blir et sterkere lag. Sammen representerer vi hele bredden i kunnskapssektoren. Den kraften bruker vi til å jobbe for små og store politiske gjennomslag. Og gjennomslag, det får vi.
Midlertidigheten ved universiteter og høyskoler går ned. Det var på vårt forskningspolitiske seminar i 2021 at Ola Borten Moe lovet å ta midlertidigheten i universitets- og høyskolesektoren ned på nivå med arbeidslivet ellers. Det klarte verken han eller hans to etterfølgere. Men det går riktig vei.
Nå får endelig stipendiater og postdoktorer forlengelse også for korttidsfraværet sitt. Det er gode nyheter for unge forskere i tidsnød, ikke minst dem med små barn. Og apropos postdoktor: Takket være oss er postdoktorstillingen gjort til en reell rekrutteringsstilling. Postdoktorene skal sikres tid, oppbygging av relevant kompetanse, og karriereveiledning. En kjempeseier!
Under den økonomiske krisen i Forskningsrådet, tok vi initiativ til et opprop til støtte for norsk forskning, og la all vår kraft inn i ett, overordnet krav: Redd FRIPRO. Og da regjeringen salderte budsjettet med SV, lå 1,64 milliarder ekstra inne til Forskningsrådet.
Forskerforbundet kjemper for fremtiden til norsk forskning: Stipendiatene, postdoktorene, de unge forskerne. Og vi vinner viktige seire.
Da regjeringen la fram sin regjeringserklæring på Hurdal høsten 2021, lå det inne et betydelig gjennomslag for oss. Året før holdt jeg en innledning på forskningspolitisk seminar med tittelen «Fem steg mot en tillitsreform i kunnskapssektoren». Og det neste steget ble tatt på Hurdal. Tillitsreformen var et etterlengtet gjennomslag for forskere og kunnskapsarbeidere, med mindre rapportering og økt faglig handlingsrom som mål.
Og har siden blitt en nyttig påminnelse om at også viktige gjennomslag kan fisle ut i nesten ingenting.
Da museumsmeldingen ble lansert i mars 2021, la den stor vekt på å styrke museenes egen forskningsinnsats og forskningssamarbeidet med UH-sektoren. Et politisk gjennomslag for at forskning er et samfunnsoppdrag for museene. Og gjett hvem som har mast på det, også i sammenhenger der ingen andre har vært opptatt av forskning i ABM-sektoren?
Et av våre hovedkrav til statsbudsjettet de siste årene, har vært at forskningsinstituttene skal sikres større forutsigbarhet ved at ordningen RETUR-EU skal være på åpen ramme. Og i år kom det på plass.
Sammen med Norsk studentorganisasjon har vi lobbet for at Stortinget bør grunnlovsfeste den akademiske friheten. Og nå er grunnlovsforslaget levert.
Vi får gjennomslag. Små og store gjennomslag. Og også små gjennomslag kan være veldig store for dem de gjelder. Ikke minst de som handler om kroner og øre.
Et av de gjennomslagene jeg er mest fornøyd med i min periode som leder, er at alle nyansatte stipendiater fikk tre ekstra lønnstrinn i lønnsoppgjøret i 2019. Det er penger rett på konto, for hver eneste stipendiat de fem årene siden.
Etter mange år med vekst, er kunnskapssektoren i en ny situasjon. Nå er hverdagen kutt, omstilling og nedbemanning. Det stiller nye krav til oss, og hvordan vi jobber.
Vi er gode til mye, men på ett punkt mener jeg Forskerforbundet har et særlig forbedringspotensial: Vi er dårlige aksjonister.
Jeg var nylig på et krisemøte på Stortinget i regi av partiet Venstre. Der etterlyste nestleder Abid Raja en mye høyere og tydeligere stemme fra kunnskapssektoren som nå rammes av kutt. Han fortalte om da han var kulturminister under pandemien, og ble bombardert med tilbakemeldinger fra kultursektoren.
Hvor er de klare meldingene fra kunnskapssektoren, spurte han. Det er jo bare litt mumling, og så jobber alle videre som før.
Raja har helt rett. Vi er for glad i innestemme, og vi er for lite ute. Hvis vi skal fortsette å få gjennomslag, i en tid med større kamp om ressursene, må vi heve stemmen og komme oss ut med budskapet vårt.
Et lite, men personlig viktig gjennomslag for meg, er at Forskerforbundet for et par år siden – etter nesten 70 år! – fikk sin egen fagforeningsfane.
Den fanen bør brukes mye i årene foran oss.
Takk for meg!
