Bli medlem

Universitetene og høyskolene får enda mindre penger å rutte med neste år, og forskningsbevilgningene reduseres med 3,5 prosent. Hvis budsjettforslaget vedtas, vil vi se enda flere oppsigelser, kutt i studietilbud, kutt i forskningstid og nedleggelser av fag.

Mens landene rundt oss investerer stort i forskning og innovasjon, går Norge motsatt vei. Nylig avsatte den danske regjeringen 15 milliarder til grønn forskning og innovasjon fram mot 2030. Den svenske regjeringen vil øke forskning- og innovasjonsbudsjettet hvert år og foreslår 6,5 milliarder svenske kroner mer i 2028. I Finland er det tverrpolitisk enighet om å øke forskningsinvesteringene mot fire prosent av BNP.

Med regjeringens forslag til statsbudsjett er den norske forskningsandelen nå nede i puslete 0,89 prosent, langt unna énprosentmålet det er bred politisk enighet om. Vi er ikke i nærheten av den satsingen vi trenger for å få fart på det grønne skiftet, styrke kunnskapsberedskapen før nye kriser og pandemier og gi norsk økonomi flere ben å stå på etter oljen.

Budsjettforslaget er elendig nytt for norsk forskning og høyere utdanning. Nå må vi si stopp. Det er på tide at vi samler oss og hever stemmen.

Sterke reaksjoner

Statsbudsjettet har møtt sterke reaksjoner fra en samlet sektor. Nok et svakt budsjett for forskning og Norges internasjonale konkurransekraft, oppsummerte Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo. Lise Øvreås i Vitenskapsakademiet frykter tap av viktig ny kunnskap når regjeringen kutter forskningsbudsjettet med 3,5 prosent. «Jeg stiller spørsmål ved om vi kan stole på denne regjeringen. De bryter med sine egne løfter og Hurdalsplattformen gang på gang», sa Kaja Ingdal Hovdenak, leder for Norsk studentorganisasjon (NSO).

I Hurdalsplattformen lovet regjeringen økte grunnbevilgninger for universiteter og høyskoler, å videreføre målet om én prosent av BNP til offentlig finansiert forskning og å øke forskningsandelen i departementene. Alle disse løftene er brutt.

Min kommentar til statsbudsjettet var at det vil ramme forskning og høyere utdanning over hele landet gjennom nye kutt i forskningsaktivitet og studietilbud. Kuttet i den samlede forskningsbevilgningen er korttenkt og uansvarlig.

Men først og fremst var mitt budskap dette: Nå må vi si stopp. Det er på tide at vi samler oss og hever stemmen.

Mobilisering

Etter framlegget av statsbudsjettet tok vi umiddelbart to initiativer: Vi mobiliserte til en politisk markering foran Stortinget, og vi tok initiativ for å re-etablere Kunnskapsalliansen fra 2012.

Når jeg skriver dette, er det én uke igjen til markeringen på Eidsvolls plass, som vi håper skal bli en bred og kraftfull markering mot kuttene i kunnskapssektoren. Forhåpentligvis klarer vi også å puste liv i Kunnskapsalliansen. I 2012 var Kunnskapsalliansen en bred allianse av aktører i kunnskapssektoren – Forskerforbundet, NSO, NHO, UHR og mange flere – som sammen tok til orde for mer langsiktighet og forutsigbarhet i forskningspolitikken. Et viktig gjennomslag var innføringen av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i 2014.

Dessverre har ikke kravet om mer langsiktighet og forutsigbarhet i forskningspolitikken blitt mindre aktuelt siden da. Langtidsplanene var et viktig gjennomslag, men planene følges fortsatt ikke av en forpliktende plan for finansiering. Forskningsbevilgningene er på vei ned og er ikke i nærheten av å matche ambisjonene i forskningspolitikken.

Politisk press

Poenget med å re-etablere Kunnskapsalliansen er ikke først og fremst å pynte på høstens statsbudsjett, men å påvirke norsk politikk i et lengre perspektiv: legge press på partienes programprosesser, få fram konsekvensene av kuttpolitikken og løfte forskning og kunnskapspolitikk inn i stortingsvalgkampen. Og ikke minst: Påvirke det neste statsbudsjettet, der budsjettprosessen er like rundt hjørnet.

Vi mobiliserer mot kutt og for økte forskningsinvesteringer fordi vi er oppriktig bekymret for framtiden til norsk forskning og høyere utdanning. Tunge fagmiljøer tar veldig lang tid å bygge opp, men går raskt å rive ned. Som leder av Forskerforbundet er jeg selvfølgelig også opptatt av at våre medlemmer ikke skal miste jobben sin.

Men jeg er først og fremst opptatt av hva det norske samfunnet mister hvis vi investerer mindre i kunnskap. Det har vi nemlig ikke råd til.