Bli medlem

I panelet stod Oslos politimester Ida Øystese, YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, statssekretær i det nye Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Gunn Karin Gjul, og jeg.

Mitt poeng var enkelt og greit: Staten sliter med å rekruttere den kompetansen den trenger. Derfor må staten som arbeidsgiver sikre utdanningsgruppene bedre lønnsvekst i årets tariffoppgjør.

Vi har etter hvert et massivt tallgrunnlag som støtter dette poenget. Arbeidsgiverbarometeret i staten viser at andelen statlige arbeidsgivere som sliter med å ansette fagpersonell med spisskompetanse, bare øker og øker. Mens 44 prosent syntes det var meget eller ganske krevende å rekruttere slik kompetanse i 2021, var andelen økt til 59 prosent i fjor. Blant de største arbeidsgiverne i staten, mener 94 prosent at det er krevende å rekruttere de rette folkene.

Ujevn lønnsvekst

Samtidig med denne rekrutteringskrisen, har staten valgt å prioritere ansatte med korte utdanninger de siste lønnsoppgjørene. I en sektor med ekstremt sammenpresset lønnsstruktur, skal lønnsforskjellene bli enda mindre. Statistikk fra SSB viser at det er ansatte med kun grunnskole eller videregående skole, som har hatt høyest lønnsvekst i staten siden 2016. Lavest lønnsvekst har ansatte med mastergrad. Å ta høyere utdanning lønner seg med andre ord dårlig hvis du skal jobbe i staten.

Ikke misforstå: Det er bra at staten har sikret gode lønnsvilkår for ansattgrupper som i andre deler av arbeidslivet har blitt lite verdsatt. Men staten burde ta like godt vare på ansatte med lange utdanninger. I dag er staten lønnsledende for de med kort utdanning, og på jumboplass for dem med lang utdanning. Mens en vekter i staten ligger rundt 20 prosent over resten av arbeidslivet i lønnsnivå, ligger en forsker om lag 30 prosent under.

I dag er statens lønnspolitikk et hinder mer enn et verktøy for å møte rekrutteringsutfordringene

En fersk undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning, viser at vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren (les: i staten) har hatt dårligere lønnsutvikling enn både lavt utdannede i staten, høyt utdannede i privat sektor, og industriarbeidere i frontfaget. Da er det kanskje ikke et sjokk at enkelte arbeidstakere med høy utdanning vurderer å ta med seg spisskompetansen sin ut av staten?

Hva er konsekvensene av dette? Jo, når staten sliter med å vinne kampen om kompetansen, svekker det kvaliteten på tjenestene. Viktige tjenester som forskning, politietterforskning, statsforvaltning, og utdanning av framtidens arbeidstakere.

Hva skal til for at staten vinner kompetansekampen? Svaret er ganske sikkert sammensatt. Det handler om gode arbeidsvilkår, trygghet i jobben, meningsfulle arbeidsoppgaver, fleksibilitet, medbestemmelse og mange andre ting. Men én ting er sikkert: Det handler også om lønn.

Sjokkbeskjed

Derfor var det smått sjokkerende da statssekretæren i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, som sitter med ansvaret for statens arbeidsgiverpolitikk, svarte slik på spørsmålet i paneldebatten:
– Jeg tror ikke lønn i seg sjøl er det som kan bidra til å løse (rekrutterings)problemet.

Gjul advarte videre mot at staten og det private skulle drive lønnsnivået opp gjennom en konkurranse om den mest attraktive arbeidskraften.

Jeg skal gi henne rett i én viktig ting. Noe av dette handler selvsagt om tilgang på folk. Det er mangel på arbeidskraft i store deler av arbeidslivet, og også private bedrifter sliter med å sikre seg den kompetansen de trenger. Langsiktige tiltak for å sikre at flere utdanner seg til lærere, sykepleiere, IT-folk eller – gud forby – masterkandidater, er selvfølgelig en viktig del av løsningen. Da er det kanskje heller ikke så dumt å sørge for at flinke folk har lyst til å være lærernes lærere og sykepleiernes lærere. Men fra profesjonsutdanningene kommer stadig flere meldinger om at det er vanskelig å få tak i kvalifiserte søkere. Årsak: Lønn.

For vi kommer ikke utenom lønn. Lønn er det viktigste virkemiddelet for å rekruttere arbeidstakere. Og når staten taper kampen om arbeidskraften den trenger, så må lønnspolitikken bidra til å løse problemet. I dag er statens lønnspolitikk et hinder mer enn et verktøy for å møte rekrutteringsutfordringene. Det må snu i vår.