Bli medlem

Skal vi være en organisasjon som betyr noe i medlemmenes hverdag, må vi bli bedre til å skape fellesskap, faglige møteplasser og diskusjoner på tvers av institusjoner og sektorer.

Nå er vi halvveis i en styreperiode. Det er halvannet år til neste representantskapsmøte, og tid for å se hva vi har fått til, og hva som er viktigst å ta fatt på.

Ett av de temaene hovedstyret har satt søkelys på siden januar 2025, er utvikling av organisasjonen. Forskerforbundet har over mange år nytt godt av en betydelig vekst i antall ansatte på nye og gamle universiteter. De siste par årene har denne veksten flatet ut, og vi er nødt til å tenke nøye gjennom hvilke grep vi skal ta for framtiden.

Det er åpenbart at våre tillitsvalgte tenker ulikt om strategiene framover. Uenighet om organisasjonens retning er sunt. Problemet oppstår når vi mangler arenaer der slike uenigheter kan brytes mot hverandre på en konstruktiv måte.

Hovedstyret diskuterer ulike sider ved organisasjonsutvikling og vekst på hvert eneste møte, men styrets medlemmer er opptatt av at de ikke representerer lokallag eller fagpolitiske foreninger. Vi i styret bruker uforholdsmessig mye tid på å spekulere i hvordan ulike saker vil bli mottatt. Det er åpenbart at vi trenger flere uformelle og formelle kanaler mellom styret og tillitsvalgte som representerer mange medlemmer. På den måten kan vi få en bedre felles forståelse av utfordringene og mulighetene organisasjonen står overfor.

Vi vet at store medlemsgrupper savner møteplasser og nettverk av faglig, faglig-sosial eller fagpolitisk karakter.

Landsrådet sist fungerte i det hele godt, og det var flere spørsmål knyttet til organisasjonsutvikling (blant annet medlemsparagraf og valgkretser) som ble belyst på gode måter, spesielt i gruppene som var sammensatt på tvers av sektorer. Likevel sitter vi igjen med en følelse av at det fortsatt ikke kom godt nok fram hvorfor vi i ledelsen mener at noen justeringer er nødvendig for å revitalisere organisasjonen, og hvorfor vi trenger bedre møteplasser for læring og erfaringsutveksling på tvers av lokallag, sektorer og tariffområder. Vice versa opplever vi ikke at Landsrådet bidro til at vi selv forstår bedre motstanden mot slike endringer. Evalueringene av Landsrådet har gitt opphav til ideer om hvordan vi kan rigge det bedre neste år. Og alle tillitsvalgte er kjent med den mangeårige diskusjonen knyttet til inndelingen av lokallag i ulike sektorseminar. Her arbeider vi uansett med noen nye ideer til hvordan de kan organiseres for å styrke dialogen på tvers av lokallag i samme tariffområde.

Også når det gjelder de fagpolitiske foreningene, opplever vi at vi har et stort potensial både for å styrke de eksisterende og for å legge til rette for nye. I Forskerforbundet har vi noen fagpolitiske foreninger som fungerer meget godt for spesifikke grupper (f.eks. ernæringsfysiologer og arkivarer). Men vi vet at store medlemsgrupper savner møteplasser og nettverk av faglig, faglig-sosial eller fagpolitisk karakter. Vi ønsker å legge til rette for etablering og inkorporering av flere slike.

Dette handler ikke primært om medlemsvekst, men om å gjøre organisasjonen bedre og mer relevant for de medlemmene vi har. Målet med organisasjonsutviklingen er å bli en organisasjon som oppleves viktig, relevant og samlende for medlemmene våre – også i en tid der arbeidslivet og kunnskapssektoren er i rask endring.