§ 107

Samtidig som Norge feiret grunnlovsjubileum i 2014, falt et stortingsforslag om å ta akademisk frihet inn i Grunnloven. Grunnloven skulle revideres, og et eget menneskerettighetskapittel skulle inn. Men forslaget om å ta inn setningen «vitenskapens og kunstens frihet skal respekteres», fikk ikke 2/3 flertall (som grunnlovsendringer behøver). Mindretallet som stanset lovforslaget, anså at setningen ikke var nødvendig eller medførte «selvstendige nye momenter».

Nå, ti år etter, starter Forskerforbundet omkampen, sammen med Norsk studentorganisasjon. Vi mener den akademiske friheten er et grunnleggende premiss for en demokratisk rettsstat, som trenger den allmenne beskyttelsen bare Grunnloven, og ikke særlover, kan gi. Vi håper hele Stortinget nå vil stille seg bak forslaget, ikke minst fordi utviklingen de siste ti årene har vist oss hvor sårbar den akademiske friheten er.

Akademisk frihet bør sikres i Grunnloven mens behovet for vern ikke framstår som sterkt; når behovet framstår som enda sterkere, kan det være for sent.

En urovekkende utvikling

Frihet og uavhengighet for vitenskapen, kunsten, pressen og domstolene er hjørnesteiner for å opprettholde demokratiet og beskytte menneskerettighetene. Demonteringen av demokratiske prosesser og institusjoner i andre land begynner ofte her. Academic freedom index viser tilbakeslag for den akademiske friheten for over 50 prosent av verdens befolkning de siste ti årene. Det er en overraskende negativ utvikling av den akademiske friheten også i Europa, slås det fast i en ny rapport laget for Europaparlamentet. Akademisk frihet er blant det første som innskrenkes av autoritære regimer. Derfor er det en pågående prosess i EU-parlamentet for å beskytte akademisk frihet sterkere i EUs lover. Spania, Tyskland og våre naboland Finland og Sverige har allerede grunnlovsfestet varianter av akademisk frihet.

Som bolverk mot antidemokratiske krefter og desinformasjon er det klokt å gjøre det samme i Norge. Akademisk frihet bør sikres i Grunnloven mens behovet for vern ikke framstår som sterkt; når behovet framstår som enda sterkere, kan det være for sent.

Hvorfor i Grunnloven?

Den akademiske friheten er i Norge i dag bare beskyttet i universitets- og høyskoleloven, en lov som kan endres av ethvert sittende storting med simpelt flertall. Dessuten gjelder UH-loven kun for høyere utdanningsinstitusjoner og deres ansatte og studenter. Forskning og forskere utenfor universitets- og høyskolesektoren, for eksempel ved forskningsinstitutter, sykehus, arkiv, museer og bibliotek, er ikke beskyttet av denne loven.

Samtidig er akademisk frihet essensielt for hele samfunnet fordi vi må kunne stole på at den kunnskapen vi bygger våre liv og handlinger på, er sannferdig. Da må forskningen være fri og uavhengig av andre interesser, og den må være etterprøvbar.

Universiteter og høyskoler har et spesielt ansvar for å dekke samfunnets behov for grunnleggende forskning, for å ha en bred kunnskapsberedskap og for å være et kritisk korrektiv og utfordre etablerte sannheter. Verken politiske partier, næringsinteresser, trossamfunn, trollfabrikker eller andre særinteresser skal påvirke dette. Den frie sannhetssøken må være grunnleggende for både ansatte og studenter ved våre universiteter og høyskoler. Sammen med denne friheten følger et ansvar for å følge etablerte vitenskapelige og etiske normer, samt å legge forskningsresultater fram for kritisk diskusjon. Akademisk frihet er en forutsetning for at høyere utdanningsinstitusjoner skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag med kvalitet og troverdighet.

Fri og uavhengig sannhetssøken er grunnleggende også for forskere ved kunnskapsinstitusjoner utenfor akademia. Det er legitimt for politiske myndigheter og andre instanser å etterspørre eller bestille kunnskap og forskning på bestemte områder. Men også da er det avgjørende at forskernes frihet i forskningsprosessen, konklusjonen og offentliggjøringen respekteres.

En ny paragraf 107

Ved å skrive inn akademisk frihet i grunnloven oppnår vi tre ting: Større politisk, offentlig og juridisk bevissthet om akademisk frihet. Sterkere vern av akademisk frihet mot eventuelle kortsiktige politiske svingninger. Og at også forskning og forskere utenfor UH-loven får en juridisk beskyttelse.

Vi foreslår å benytte den nå tomme paragraf 107 i kapitlet om menneskerettigheter til å beskytte akademisk frihet. Her er to forslag til ordlyd: «Akademisk frihet skal fremmes og beskyttes». Eller: «Vitenskapens, kunstens og den høyere utdanningens frihet er beskyttet».

Dette er enkle men sterke formuleringer alle politiske partier bør kunne stille seg bak. Tiden er inne for at et samlet Storting gir den akademiske friheten et sterkere vern, til beste for både forskere og studenter.