Bli medlem

Ved flere universiteter har det vært rektorvalg. Det har medført en rekke valgmøter, der rektorkandidatene har kunnet presentere seg selv, sine rektorteam og sine kampsaker.

Nå er valgresultatene klare. Gratulerer med seieren til de nyvalgte rektorene og deres team: Solve Sæbø ved NMBU, Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen og Ragnhild Hennum ved Universitetet i Oslo. Lykke til med et viktig arbeid i de kommende fire årene!

En seier for universitetsdemokratiet

Den største seieren i disse valgene går likevel ikke til den enkelte nyvalgte rektoren. Den går til universitetsdemokratiet. Sett fra sidelinja har det vært et stort engasjement på de ulike studiestedene, med en rekke viktige debatter. Interne nettsteder som Uniforum og På Høyden har vært fulle av valgkampstoff. Det samme gjelder nettaviser som Khrono og Forskerforum. Det har rett og slett vært god, gammeldags valgkamp, med mange møter, interessante utspill og friske debatter.

Oppslutningen om valgene har også vært god. Særlig gjelder det ved NMBU. Der har tillitsvalgte gjennom flere år kjempet for at universitetet skal gå over fra ansatt til valgt rektor. 72,4 prosent av de ansatte med stemmerett avga stemme i valget. Dette er bedre enn ved norske kommunevalg, som gjerne har under 70 prosent deltakelse. Resultatet må ses som en stor seier for Lena Marie Kjøbli, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NMBU, og for alle andre som har jobbet for å få dette på plass.

Valgte ledere må forholde seg til de ansatte på en helt annen måte enn hvis de er ansatt som ledere. Når de er valgt, må de orientere seg «nedover» i systemet, til de faglig og administrativt ansatte og til studentene.

I Bergen og Oslo var valgdeltakelsen noe dårligere, men fullt ut akseptabel. Begge steder deltok drøyt 60 prosent av de ansatte med stemmerett. Også studentene har kunnet stemme ved rektorvalgene, men der har valgdeltakelsen vært betydelig lavere: 16,4 prosent i Oslo, 11,7 prosent i Bergen og 12,8 prosent ved NMBU.

I Forskerforbundet heier vi på universitetsdemokratiet. På representantskapsmøtet i november 2024 ble det vedtatt et nytt arbeidsprogram for forbundet. Det har tre hovedprioriteringer for den kommende treårsperioden. I den ene heter det at Forskerforbundet skal arbeide for å styrke og videreutvikle arbeidsplassdemokratiet og medbestemmelsen i hele kunnskapssektoren. I en tid hvor autoritære krefter har vind i seilene, oppleves demokratisk engasjement som viktigere enn på lenge. Valgene av universitetsrektorer ser ut til å fungere som vitamininnsprøytninger for nettopp det.

Å finne løsninger i fellesskap

Hvorfor er dette viktig?

Jo, for det første fordi det skaper engasjement og interesse. Det gjør at ansatte får anledning til å reflektere over og mene noe om hva som er en fornuftig utvikling av egen arbeidsplass. På valgkampmøtene får de arenaer der de de kan få diskutert slike spørsmål med sine kolleger. Gjennom valget får de innflytelse på hvem som skal representere dem, de får anledning til å mene noe om hvilke kandidater som best ivaretar deres egne interesser og meninger.

Dessuten: Rektorkandidatene må komme med forpliktende uttalelser i løpet av valgkampen, gjerne i form av et program. Dette kan de senere konfronteres med hvis de skulle gå tilbake på sine løfter. Et valgprogram binder dem for fire år.

For det andre: Valgte ledere må forholde seg til de ansatte på en helt annen måte enn hvis de er ansatt som ledere. Når de er valgt, må de orientere seg «nedover» i systemet, til de faglig og administrativt ansatte og til studentene. De må rett og slett tenke på at de skal kunne gjenvelges etter fire år. Det blir de ikke hvis de er upopulære i sine velgergrupper. Ansatte rektorer, derimot, trenger først og fremst tillit fra institusjonens styre. Det er derfor dit deres lojalitet lett vil gå.

Valgte ledere er en motvekt til trenden vi har sett de senere årene, der ledere reiser rundt fra den ene lederstillingen til den andre. Bevares, de har gjort gode jobber, mange av dem. De vil likevel lett inngå i en krets med andre ledere.

Jeg tror rett og slett det skaper bedre ledere når de må orientere seg om hva ansatte og studenter mener, og ta hensyn til det. Hvis målet er medbestemmelse og internt demokrati, tror jeg derfor valgte ledere er bedre enn ansatte ledere. Og dessuten: Mange av utfordringene i kunnskapssektoren vil best løses i samråd med dem det gjelder: da mange ansatte i fagstillinger og i administrasjonen.

Så ja: Hurra for universitetsdemokratiet. Og hurra for dem som snart går på en periode der de er først blant likemenn.

Og hvem vet, kanskje vil vi om noen år kunne rope hurra for at enda flere institusjoner øker det interne demokratiet og innfører systemer med valgte ledere.