Bli en tillitsvalgt medlemmene stoler på

Det ligger i navnet: Å være tillitsvalgt baserer seg på å ha andres tillit. Ifølge Det Norske Akademis ordbok er tillit «forvissning om at noen er til å stole på eller har de egenskapene som kreves for å mestre en bestemt situasjon eller utføre en bestemt oppgave».

Men er det å være tillitvekkende medfødt? Eller er det noe vi kan lære oss å bli?

– Det er definitivt noe du kan tilegne deg, konstaterer Aksel Inge Sinding.

Han er psykolog med spesialisering innen emosjonsterapi, og har tidligere vært kursholder for Forskerforbundet.

Sinding mener den beste måten å oppnå tillit på er gjennom empati. 

– Det å være empatisk er ikke en egenskap du har eller ikke har – det er en ferdighet du kan øve på, men også en holdning. Den holdningen du må ha er at andres opplevelse er viktig for deg. At du genuint lytter og prøver å forstå den andre. Da må du kanskje legge dine egne antakelser eller holdninger litt til side, sier han.

Når gode råd er for raske

Lurer du på om du er en type som utstråler tillit, kan du tenke gjennom hvordan andre forholder seg til deg. Er du en som folk kommer til med problemer, og en som ofte blir bedt om innspill og råd, så er svaret antagelig ja. Er du derimot en som ofte havner i konflikt og gnisninger med andre, så er du kanskje ikke det.

På spørsmål om hva som kjennetegner en tillitvekkende person, svarer Sinding at det er en som er til stede i øyeblikket.

– Det handler om ting som å møte den andres blikk og være oppmerksom, og at du faktisk lytter og prøver å sette deg inn i den andres opplevelse. For å vise at du forstår kan du gjerne prøve å sette ord på hva du oppfatter at den andre har sagt eller opplever, råder psykologen.

Dette dreier seg i bunn og grunn om en emosjonell empati: At du er omsorgsfull og respekterer den andres indre verden.

Sinding poengterer at de som tar kontakt med deg gjerne ikke bare har praktiske problemer, men også emosjonelle behov. Kanskje de trenger trøst og omsorg, har behov for å være sinte eller føle seg sett?

En feil mange gjør, er å prøve å løse det praktiske problemet den andre legger fram med en gang.

– Det å raskt komme med råd og et forslag til løsning, vil ofte ikke vekke tillit. Da avfeier du på en måte problemet – selv om rådet kanskje er glimrende, mener Sinding.

– Du må være tålmodig nok og omsorgsfull nok til å få den andre til å føle seg trygg og forstått før du kommer med forslag til løsninger. Ofte har folk også løsningen selv, men de trenger støtte til å gjennomføre den.

Bevisste grep for en mer tillitvekkende utstråling

I tillegg til det å lytte, være tilstedeværende og vise forståelse og empati, er det flere enkle kroppslige grep du kan ta for å vinne tillit.

– Et tips er å møte den andre der den er, for eksempel ved å ha samme intensitet i stemmen, sier Sinding

– Hvis noen kommer til deg og er kjempesint for noe, og du møter vedkommende med rolig og pedagogisk stemme, kan det være frustrerende. Det samme gjelder hvis den som tar kontakt er veldig oppgitt og du er veldig blid.

En annen ting som spiller en rolle, er kroppsspråk. Vis at du er tilgjengelig med hele kroppen, råder psykologen. Vend deg mot den du snakker med, og unngå å ha armene i kors.

– Andre tekniske ferdigheter du kan øve deg på for å fremstå tillitvekkende, er å tenke over hvordan du snakker, hvordan du anerkjenner andres følelser, samt å koble på en holdning om at andre menneskers opplevelser er viktige for deg og noe du skal møte med respekt.

Det er imidlertid mye som kan komme i veien for hvor empatiske og tilstedeværende vi klarer å være. Vi kan for eksempel være slitne eller ha nok med våre egne problemer. Psykologen kaller det å bli «omsorgstrøtt».

– Da finnes det ikke noe magisk triks, men det viktige er å legge merke til når det skjer. «Nå er jeg ikke til stede, nå lytter jeg ikke, nå låser samtalen seg.» Ta et lite steg tilbake og pust. Husk at det også er lov til å be om at den du snakker med forklarer problemet en gang til, eller spørre om dere tar opp tråden igjen.

Sårbar suksess

Men hva om du kjenner at du selv blir stresset eller satt ut av det en person tar opp med deg? Hvordan håndterer en tillitsvalgt det?

– Når noen kommer til deg med noe som er vanskelig, kan du selv bli engstelig, oppgitt eller sint. Kanskje det legger enda mer bør på deg, kanskje det er et stort problem å gyve løs på, kanskje du ikke føler medlemmet har en reell sak? Da er det viktig at du trygger deg selv ved å også vise deg selv empati. Normaliser din egen reaksjon – det er normalt at du også reagerer på belastningene som følger med jobben din, råder psykologen.

Samtidig bør du som tillitsvalgt også våge å vise sårbare sider. 

– Her gjelder alt til sin tid, selvfølgelig. Når den andre trenger at du er trygg, må du kunne utstråle trygghet. Men det er helt greit å kunne si: «Du, det vet jeg ikke. Dette må jeg tenke litt på eller forhøre meg med noen om». Det å innrømme slike ting kan vekke tillit.

Grenser er gull

En ting som ifølge psykologen er helt vesentlig for å lykkes i rollen som tillitsvalgt, er evnen til å sette grenser.

Du må være tydelig – både mot medlemmene og mot ledelsen – på hva du kan gjøre, ikke kan gjøre, hva du aksepterer og hva du ikke aksepterer. For eksempel kan det være å vise tydelig når en samtale har nådd sin slutt, hva du kan hjelpe med eller når du trenger en annen form for kommunikasjon. Det gjelder å finne en balanse: Du skal ikke være rigid og si konsekvent nei, men heller ikke åpne for at du kan ringes når som helst på døgnet. Ved sistnevnte scenario er det rett og slett en stor sjanse for at du blir overkjørt og utbrent.

– Det å sette sunne grenser er en av de beste gavene du kan gi til andre mennesker. Da er det lettere for dem å forholde seg til deg, sier Sinding.

– Det betyr imidlertid ikke at du ikke skal være empatisk, tvert imot. Det er lettere å sette grenser hvis du først viser at du har forstått den andres opplevelse. Du skal kunne la deg berøre nok til å forstå den andres perspektiv, men ikke mer enn at du selv har en sunn avstand til det. 

Denne balansegangen kjenner Aksel Inge Sinding også selv godt til i yrket som psykolog.

– Det finnes ulike måter å være tilgjengelig for andre mennesker på. Jo mer jeg forstår at min jobb ikke er å ta bort andres problemer, men å møte dem med respekt og være en støttespiller, desto raskere blir problemene løst og jo mindre utmattende blir jobben min.