Norge har et unikt arbeidsliv som kjennetegnes av effektivitet, produktivitet og omstillingsdyktighet. Den viktigste grunnen til det er de tillitsvalgte.
Spesialrådgiver Kari Folkenborg
– Tillitsvalgte er en viktig brikke både på nasjonalt og lokalt nivå i den norske arbeidslivsmodellen, sier spesialrådgiver Kari Folkenborg i Forskerforbundet.
Folkenborg har forsket mye på norsk arbeidsliv, og blant annet skrevet doktorgrad om forståelsen av et inkluderende arbeidsliv.
Norge og Norden skiller seg ut i verdenssammenheng når det gjelder organisering av arbeidslivet. Vårt arbeidsliv er preget av tillit og likeverd, og muligheten for å påvirke er større enn i mange andre land.
Tillitsvalgte er den lokale forankringen
Samfunnsmodellen i Norge kalles den norske modellen, og kjennetegnes av et trepartssamarbeid. De tre partene som utgjør samarbeidet er arbeidsgiver, arbeidstaker og myndighetene.
– Takket være arbeidslivsmodellen har vi et regulert arbeidsliv som bidrar til et effektivt, produktivt og omstillingsdyktig samfunn. Alle parter skal bli hørt, og vi forhandler om hvordan vi best skal få det til. Trepartssamarbeidet skaper legitimitet for avgjørelser som tas på overordnet nivå nedover i arbeidslivet, i tillegg til at det gir bedre resultater fordi alle kan bidra med sin kompetanse, sier Folkenborg.
De tillitsvalgte står helt sentralt i trepartssamarbeidet, og er ifølge Folkenborg limet som holder den norske modellen sammen. For uten solid forankring fra grasrota, er det vanskelig å få til noe nasjonalt.
– Tillitsvalgte er bærebjelken i den norske modellen. Det er de som ivaretar medlemmenes interesser og som forvalter avtaleverk inngått mellom partene.
De er også part i samarbeidet med arbeidsgiver og bidrar gjennom medbestemmelse til fordeling, omstilling og utvikling av virksomheten og samfunnet. For at modellen skal fungere på nasjonalt nivå, må den også fungere lokalt, forklarer hun.
Villig til å inngå kompromiss
Årsaken til at samfunnsmodellen i Norge og Norden er unik, skyldes at det er land med små, åpne økonomier, som har måttet utvikle omfattende samarbeidsordninger for å mestre omstillinger og endringer i den internasjonale økonomien.
Men det kanskje mest avgjørende er at industrialiseringen kom sent i gang, sammenlignet med andre industrialiserte land.
– Utviklingen av industrien skjedde parallelt med utviklingen av borgerrettighetene. Det førte til krav om sosiale og demokratiske rettigheter, og en bevissthet om viktigheten av organisering og et regulert arbeidsliv fra starten av, forteller Folkenborg.
Den første hovedavtalen i Norden er det såkalte Septemberforliket i Danmark 5. september 1899. 36 år etterpå kom den første hovedavtalen i Norge mellom LO og NHO, som ofte kalles «arbeidslivets grunnlov». I Sverige fikk de sin første hovedavtale i 1938.
– Dette var startskuddet som viste at det var mulig å inngå avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, selv om det var en lang og hard kamp fram dit. Samarbeidet i Norden kan karakteriseres ved at vi er og har vært villig til å inngå kompromiss, i større grad enn i andre land, forklarer hun.
Knaker i fundamentet
Men ingen kan være tillitsvalgt uten medlemmer, og Folkenborg ser en skremmende utvikling
– Det er ikke alle som skjønner poenget med å være organisert i dag. Mange tror at ferier, helgefri og åtte timers arbeidsdag kom av seg selv. Det gjorde det ikke. Vilkårlig behandling og diskriminering er noe alle kan bli utsatt for, og da er det viktig å ha en fagforening i ryggen, forklarer hun.
Andelen organiserte er nå omtrent 50 prosent av arbeidstakere, og andelen minker. Det kan få store konsekvenser for den norske modellen.
– Det gjør at samarbeidsmodellen knaker i fundamentet. Det er helt avgjørende for den norske modellen at man har en høy andel organiserte, sier Folkenborg.
Ivareta de tillitsvalgte
Jobben med å få flere til å organisere seg, mener hun både myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjonene må være med på.
– Ofte er årsaken til at ansatte organiserer seg dyktige tillitsvalgte der ute i virksomhetene. De er vår viktigste ressurs. Mitt beste tips for å beholde og øke rekruttering er å ivareta tillitsvalgte og medlemmene våre på best mulig måte. Ofte ser man ikke hvor viktig det er å være organisert før man får et problem, for eksempel at man opplever diskriminering.
Kari Folkenborg er ikke i tvil om at man står sterkest sammen.
– Å ivareta rettighetene sine, gjør man best kollektivt. Man må være ganske sterk for å gjøre det alene.
De nordiske landenes arbeids- og velferdsmodeller har fellestrekk som skiller dem fra andre lands arbeids- og velferdsmodeller. Fellestrekkene er blant annet et regulert arbeidsliv, relativt stor offentlig sektor og små forskjeller, høy sysselsetting, likestilling, universelle velferdsgoder, gratis utdanning og helsetjenester.
Disse særpregene og måter å organisere samfunnet på, kalles den nordiske modellen. Den norske modellen springer ut av, og er en del av, den nordiske modellen.
Et viktig element i modellen er det såkalte «trepartssamarbeidet» og «partssamarbeidet». Fagorganisasjonene representerer arbeidstakerne i denne tredelingen på nasjonalt nivå og er en viktig del av både partssamarbeidet og den norske modellen. På virksomhetsnivå utgjør arbeidsgiver og arbeidstaker partene, som forhandler og samarbeider om arbeidsvilkår i virksomheten.
Den norske modellen viser til hvordan arbeidslivets tre parter, arbeidsgiver, arbeidstaker og stat, har samarbeid som utgangspunkt når de samles ved forhandlingsbordet, der partene skal være likestilte.
I den norske modellen ligger retten til medvirkning og medbestemmelse, som kort forklart betyr at arbeidstakerne skal ha mulighet til å påvirke sine arbeidsvilkår og bidra til utviklingen av virksomheten og samfunnet. På virksomhetsnivå samarbeider og forhandler arbeidsgiver og arbeidstaker representert ved tillitsvalgte. Begge nivåene er viktig og utgjør den norske arbeidslivsmodellen.
Sterke og ansvarlige parter i arbeidslivet har bidratt til å dempe konfliktnivået i de nordiske landene. En grunntanke i den Nordiske modellen er at deltakelse og mulighet til å påvirke, er viktig for at arbeidstakere føler seg hørt. Tillitsvalgte bidrar med både fagkunnskap, kunnskap om virksomheten og sine medlemmer. Dette er et gode for samfunnet, virksomheten, arbeidsgiver og arbeidstaker.
