Ordliste for lønnsoppgjør

Forslag som partenes forhandlere under et tariffoppgjør anbefaler vedtatt. Et anbefalt forslag blir ofte stemt over ved en uravstemning blant medlemmene i organisasjonen. Forslaget kan ha fremkommet med eller uten meklerens medvirkning.

Tjenestetid i et arbeid/yrke. Mange lønnssystemer er konstruert slik at man går trinnvis opp i lønn med stigende ansiennitet (ansiennitetsopprykk). Man kan få godkjent ekstra ansiennitet som følge av utdanning eller tidligere yrkeserfaring. Tariffavtalene har nærmere regler om hva slags utdanning/praksis som kan gi ekstra ansiennitet.

Fellesbetegnelse for streik (arbeidsnedleggelse) og lockout (utestenging). Det kan også forekomme andre former for arbeidskamp; f.eks. organisert overtidsnekt, gå sakteaksjoner m.m. der dette har hjemmel i tariffavtale.

Arbeidsretten er en spesialdomstol til behandling av tvister mellom tariffparter om tariffavtalens eksistens, forståelse og gyldighet. Arbeidsretten behandler også tvister om erstatningsansvar ved avtalebrudd og ulovlig arbeidsstans. 

Arbeidsretten er en domstol hvor retten i den enkelte sak settes med fagdommere og med arbeidslivskyndige dommere. Retten har tre faste fagdommere. De øvrige dommere og varadommere utnevnes av Kongen i statsråd for tre år av gangen, etter innstillinger fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og forslag fra Arbeids- og sosialdepartementet.

I hovedsak tar loven for seg alle sidene av tariffavtalerettslig regulering innenfor privat og kommunal sektor. Loven pålegger partene å forsøke mekling før de setter i verk arbeidskamp og inneholder prosedyrer og tidsfrister for gjennomføring av meklingen. I staten reguleres dette av tjenestetvistloven.

Lovdata: Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven)

Lønnstillegg med virkning fra en bestemt dato. Eksempelvis vil et lønnstillegg på 6 % per 1. mai innebære et tillegg for 8 måneder av året, og gi en årslønnsvekst på 6 x 8/12 = 4 %.

Motsatt: For å oppnå en årslønnsvekst på 3 % vil datotillegget per 1. mai måtte utgjøre 3 x 12/8 = 4,5 %.

Les mer om sammenhengen mellom ramme, overheng, glidning og datotillegg.

Disponibel reallønn er den lønna man har igjen når skatter og prisstigning er trukket fra bruttolønna. Dette kalles også kjøpekraft.

Etterslep uttrykker en lavere årslønnsvekst innenfor et tariffområde når det sammenlignes med et annet område. Etterslep kalles også mindrelønnsutvikling.

Det er ikke uvanlig at det ved tariffoppgjør kreves at det gis et eget tillegg for å ta igjen etterslep innen et tariffområde. 

Hovedtariffavtalene i offentlig sektor inneholder egne kapitler om ulike sosiale rettigheter og særlige godtgjøringer, så som rett til lønn under sykdom, svangerskapspermisjon, tillegg for kvelds-/helgearbeid, gruppelivsforsikring, yrkesskadeordning, arbeidstidsbestemmelser, ansiennitet m.v.

I tariffperioden gjelder det en fredsplikt, som betyr at partene ikke kan tvinge fram endringer i det de har avtalt ved å bruke kampmidler som streik og lockout.

Fredsplikten er sentral i arbeidstvistloven. I § 6 heter det:
"En tvist om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller krav som grunner seg på tariffavtale, må ikke søkes løst ved arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp".

Dersom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver/arbeidsgiverorganisasjon er uenige om hva som skal bli innholdet i en ny eller endret tariffavtale, kalles dette en interessetvist. Dersom partene i en interessetvist ønsker at konflikten skal bli løst ved avgjørelse fra Rikslønnsnemnda, kalles dette frivillig lønnsnemnd. En kjennelse fra Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale.

Rikslønnsnemnda behandler både interessetvister som partene i arbeidslivet frivillig bringer inn til avgjørelse, og tvister som Stortinget vedtar skal løses ved tvungen lønnsnemnd. 

Frontfagsmodellen bygger på at lønnsveksten må tilpasses hva konkurranseutsatt sektor over tid kan leve med. Modellen innebærer at lønnsveksten i konkurranseutsatte virksomheter skal gjelde som en norm for øvrige forhandlingsområder Dette blir ivaretatt ved at avtale- og forhandlingsområder med store innslag av konkurranseutsatt virksomhet forhandler og lager avtaler først.

Frontfaget har tradisjonelt vært Verksted-/Industrioverenskomsten mellom NHO/Norsk Industri og LO/Fellesforbundet. 

Den utvidede frontfagsmodellen innebærer at lønnsdannelsen skal ta hensyn til både arbeidere og funksjonærer i konkurranseutsatt industri.

Partene sentralt kan fastsette - eller anbefale - at avsatte potter benyttes på en bestemt måte lokalt.

Lønnstillegg som gis til alle. Tillegget kan gis som et kronetillegg ved at alle får økt lønna med et fast kronebeløp; eller som et prosenttillegg ved at lønningene økes med en bestemt prosentsats; eller som en kombinasjon av disse.

Se lønnsglidning

En bestemmelse, enten i lov eller avtale.

Hovedavtalene tar for seg de grunnleggende spilleregler i arbeidslivet og omhandler ikke lønn. Hovedavtalene inneholder generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold som organisasjonsretten, fredsplikten, forhandlingsrett med søksmålsrett, bedriftsdemokrati, informasjonsplikt, medbestemmelse og rettigheter og plikter for både bedrift og tillitsvalgte. Hovedavtalen er et virkemiddel for å sikre samhandling og gode prosesser mellom partene.

I Norge har vi for tiden fire hovedsammenslutninger; LO, Unio, YS og Akademikerne. En hovedsammenslutning (hovedorganisasjon) er en sammenslutning av flere fagforbund.

Tjenestetvistloven, som gjelder i staten, stiller disse kravene til en hovedsammenslutning: Den må ha minst fem medlemsorganisasjoner og representere minst 20 000 medlemmer, eller ha minst tre medlemsorganisasjoner med til sammen 40 000 medlemmer.

I henhold til tjenestetvistloven er det kun hovedsammenslutninger som har forhandlingsrett i staten (enkeltforbund kan ha forhandlingsrett når de oppfyller spesielle vilkår).

I de øvrige tariffområdene finnes det ingen slike formelle krav til størrelse og representativitet for hovedsammenslutninger. 

Hovedtariffavtaler er offentlig sektors landsomfattende tariffavtaler mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. En hovedtariffavtale er definert som en tariffavtale om generelle lønns- og arbeidsvilkår (tjenestetvistloven § 11). 

Hovedtariffavtalene i staten inngås mellom staten og hovedsammenslutningene for to år om gangen. I tillegg til bestemmelser om lønn og lønnsforhandlinger, inneholder avtalene bestemmelser om blant annet arbeidstid, permisjoner og ferier.

Annethvert år, når hovedtariffavtalen utløper, er det hovedoppgjør der det forhandles om både lønnstillegg og endringer i de øvrige bestemmelsene i hovedtariffavtalen. Hovedtariffoppgjørene gjennomføres i partallsår. Se også mellomoppgjør.

I det statlige tariffsystemet sier vi gjerne at vi har tre "virkemidler": Generelle tillegg, avsetning til lokale forhandlinger, og avsetninger til justeringsoppgjør. 

I de sentrale forhandlingene i staten kan det settes av et visst beløp (pott) til fordeling i et eget justeringsoppgjør. I et justeringsoppgjør forhandler de sentrale partene om endring av lønnsplassering for de enkelte stillingskoder. 

Det har ikke vært satt av midler til justeringer eller gjennomført justeringsforhandlinger i staten siden 2012.

KBU = Konfliktberedskapsutvalg. Etableres i hver hovedsammenslutning i forbindelse med streikeforberedelser. Det etableres gjerne et sentralt KBU for hvert tariffområde, og lokale KBU for hvert av de områder / virksomheter som skal tas ut i streik. 

Kjøpekraften er verdien av lønna, korrigert for prisutviklingen. Kjøpekraft er i motsetning til nominell lønn som angir i kroner og øre hva du tjener. Kjøpekraften kalles også reallønn.

Vesentlige faktorer i beregningen av kjøpekraft er lønn, priser, skatter, avgifter, overføringer og renteutvikling.

For å opprettholde kjøpekraften må lønnsutviklingen være lik utviklingen av de andre faktorene. For å øke kjøpekraften, må lønnsutviklingen være høyere enn de andre faktorene.

Når en fagforening eller arbeidsgiverforening samlet sier opp arbeidsavtalene i den hensikt å sette i gang lovlig arbeidskamp (streik). En lovlig arbeidskamp forutsetter at tariffavtalene er utløpt og at arbeidsavtalene er sagt opp, slik at det formelt sett ikke eksisterer noe ansettelsesforhold.

Konsumprisindeksen er indeksen til SSB (Statistisk sentralbyrå) for å måle prisutviklingen. Konsumprisindeksen måler prisutviklingen på varer og tjenester som private husholdninger etterspør, som matvarer, drikkevarer, bolig, lys, brensel, transport, kultur- og fritidsaktiviteter, klær og skotøy. I tariffsammenheng er det konsumprisindeksen som forteller hvor store lønnstilleggene må være for at lønnstakerne skal opprettholde kjøpekraften.

Likestillings- og diskrimineringsloven § 34 slår fast at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Lønna skal fastsettes på samme måte, uten hensyn til kjønn, uavhengig av om arbeidene tilhører ulike fag eller om lønna reguleres i ulike tariffavtaler.

Lockout er arbeidsgivers kampmiddel. Arbeidsgiver utestenger arbeidstakerne helt eller delvis fra deres arbeidsplass. Her gjelder de samme reglene og frister som når det gjelder adgang til å streike (se mekling). En lockout kan iverksettes ved kollektivt varsel til vedkommende arbeidstakerorganisasjon med virkning for denne organisasjonens medlemmer, eventuelt bare i nærmere angitte bedrifter. Det gjelder de samme regler for varsling og iverksetting av lockout som for streik.

Lokale forhandlinger er forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår som skjer mellom partene i den enkelte virksomhet, med hjemmel i den sentrale tariffavtalen. I offentlig sektor er det vanlig at man i de sentrale forhandlingene setter av et visst beløp (pott) som skal fordeles i lokale forhandlinger. Ofte angis i de sentrale forhandlingene også bestemte kriterier som skal ligge til grunn for de lokale forhandlingene.

Lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir gitt ved de sentrale tariffoppgjørene, f.eks. lønnsutvikling etter lokale forhandlinger og personlige tillegg. Lønnsglidning angir forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden.

Les mer om sammenhengen mellom ramme, overheng, glidning og datotillegg.

Summen av den årlige grunnlønna til en nærmere definert gruppe arbeidstakere, på et gitt tidspunkt.

Lønnsnemnd kan være frivillig eller tvungen. 

I det statlige tariffområdet er stillingskodene ordnet i lønnsplaner. Noen lønnsplaner er gjennomgående, dvs. at de kan benyttes på tvers av departementsområder/virksomheter, mens noen er etatsvise, dvs. at de er avgrenset til en etat/virksomhet. Finnes i Hovedtariffavtalen i staten.

I det statlige lønnssystemet er lønnsrammer fra 2022 erstattet med lønnsstiger. Stillinger som tidligere har vært på lønnsramme er nå på lønnsstige; noen på kort stige (10 år) og noen på lang stige (16 år). I tillegg er det en egen stige for stipendiater (4 år med 3 % per år).

Tjenesteansiennitet utgår, nytt lønnssystem er basert på ansiennitet i stilling. Det vil si at man starter på nytt i lønnsstigen ved skifte av stillingskode.

Lønnsspenn ble tidligere brukt om de stillinger i staten som ikke var plassert i lønnsramme, direkte innplasserte stillinger uten ansiennitetsstige.

For stillinger som tidligere ikke har vært på lønnsramme er det ingen endring i nytt lønnssystem, bortsett fra at minstelønn på stillingskode ikke er videreført i ny avtale. Det er dermed ikke lenger snakk om noe formelt lønnsspenn.

Lønnsplanheftet i hovedtariffavtalen i staten viser hvilke stillinger som skal plasseres i lønnsstige (kort eller lang).

Kort lønnsstige har en lengde på 10 år med 1,1 % årlig stigning. Lang lønnsstige har en lengde på 16 år med 1,1 % årlig stigning de 10 første årene, og deretter 0,55 % årlig stigning de 6 siste årene.

Ved tariffoppgjør må partene møte til mekling dersom de ikke oppnår enighet ved forhandlinger. Riksmekleren har som oppgave å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, dvs. tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Ansvar og arbeidsoppgaver til riksmekleren er fastlagt i arbeidstvistloven. Hovedoppgaven er å hjelpe partene til å unngå konflikt og derved bevare arbeidsfreden.

I sluttfasen av en mekling legger gjerne mekleren fram en skisse til løsning – hvis hen mener avstanden mellom partene er liten nok til at det er grunnlag for det. Vanligvis krever mekleren at partene sier ja eller nei til skissen. Videre forhandlinger om justeringer av skissen blir det normalt ikke åpnet for. Hvis partene anbefaler skissen blir den sendt ut til avstemning og omtales da gjerne som meklingsforslag.

Et tariffoppgjør som gjennomføres i året mellom to hovedtariffoppgjør. I et mellomoppgjør forhandles det i hovedsak om økonomi – lønnsregulering for 2. avtaleår i hovedtariffavtalen. Tariffavtalen kan inneholde egne reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår.

Mindrelønnsutvikling handler om dårligere lønnsvekst enn andre yrkesgrupper. Se også etterslep

Minstelønn er en nedre lønnsgrense som garanteres i en tariffavtale mellom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver. Ingen som omfattes av tariffavtalen, skal kunne lønnes lavere enn minstelønn. Minstelønnsavtaler er mest vanlige i industrien. Det er ikke lovfestet minstelønn i Norge.

Månedslønn (månedsfortjeneste i alt) omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser, provisjoner o.l. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedsfortjeneste i alt.

Tariffavtaler med fast lønnsregulativ kalles ofte en normallønnsavtale. Slike avtaler forutsetter i utgangspunktet at det ikke skal avtales tillegg utover normallønnen, dersom ikke slikt tillegg bygger på en produktivitetsavtale som gir de ansatte som gruppe belønning (bonus) for ekstra innsats. Slike avtaler er vanlige i staten og i deler av kommunal og privat sektor.

En overenskomst er en skriftlig avtale mellom arbeidstakerorganisasjon og arbeidsgiverorganisasjon eller en enkeltarbeidsgiver om lønns- og arbeidsvilkår. En tariffavtale består som regel av to deler: Hovedavtalen (del 1) og overenskomsten (del 2). Overenskomsten har vanligvis en varighet på to år og revideres ved tariffoppgjørene. Se også hovedavtale og tariffavtale. Betegnelsen overenskomst brukes hovedsakelig i privat sektor.

Forskjellen mellom det lønnsnivået du har ved utgangen av et år og gjennomsnittslønna det samme kalenderåret.

En tariffperiode har ofte virkningstidspunkt som ikke følger kalenderåret (1. mai el.l.) mens lønnsveksten beregnes på årsbasis. Dette gir en årslønnsvekst i det påfølgende året av de tilleggene som avtales. Overhenget forteller altså hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.

Dersom alle lønnsoppgjør foregikk samtidig og ved begynnelsen av året og lønnsnivået ikke endret seg igjennom året, ville lønnsoverhenget per definisjon være null. Tarifftillegg blir imidlertid normalt gitt på ulike tidspunkter for ulike lønnstakergrupper. Beregninger av overheng og årslønnsvekst er derfor nødvendig hvis det skal være mulig å sammenlikne lønnsutviklingen for ulike lønnstakergrupper fra ett år til det neste ved tariffoppgjør.

Les mer om sammenhengen mellom ramme, overheng, glidning og datotillegg.

Det antall plassoppsagte som faktisk tas ut i streik (eller lockout) utgjør plassfratredelsen. Normalt meldes det plassfratredelse senest fire dager før meklingen må avsluttes og arbeidskamp kan iverksettes (se mekling).

Individuelle arbeidsavtaler for medlemmene av en arbeidstakerorganisasjon sies opp for å kunne iverksette streik. Eller: en arbeidsgiverorganisasjon (eller en arbeidsgiver) sier opp arbeidstakere for å kunne iverksette lockout. Ved brudd i forhandlinger om ny eller revidert tariffavtale vil en av partene (nesten alltid arbeidstakersiden) gå til plassoppsigelse.

Riksmekleren skal umiddelbart få melding om plassoppsigelsen slik at mekling kan gjennomføres. Plassoppsigelse må derfor meldes senest 14 dager før arbeidskamp kan starte, jfr. Arbeidstvistlovens bestemmelser om meklingsfrister. I staten er også fristen 14 dager ifølge gjeldende hovedavtale.

Penger som partene ved tariffoppgjøret setter av til bestemte formål, som for eksempel lokale forhandlinger. Særlig i offentlig sektor har det vært vanlig at en mindre del av den totale økonomiske rammen for et lønnsoppgjør blir avsatt i en pott til lokale lønnsjusteringer eller forhandlinger. De sentrale partene kan gi føringer for hvordan potten skal benyttes, for eksempel til å rette opp lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

En pro rata (forholdsmessig) fordeling gir en gruppe den samme prosentvise andel av potten som gruppen utgjør av f.eks. lønnsmassen.

Ordet prolongere betyr å forlenge. Dersom en tariffavtale ikke sies opp innen den fastsatte fristen, blir den automatisk prolongert i ett år om gangen. 

Ramma er den totale prislappen på lønnstillegg og andre endringer i tariffavtalen. Summen er altså mer enn bare lønnstillegg. Den økonomiske ramma for et lønnsoppgjør innbefatter lønnstillegg, andre økonomiske tillegg, og den beregnede verdien av andre goder som for eksempel lengre ferie eller kortere arbeidstid. 

Den økonomiske ramma er et forhandlingsspørsmål, men baserer seg på flere komponenter, som for eksempel at regjeringen ofte legger sterke føringer for rammene for tariffoppgjørene i statsbudsjettet. Norges Bank vedtar styringsrenten og legger dermed føringer for norsk økonomi.

I tillegg ligger tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) for oppgjørene til grunn for beregning av den økonomiske ramma. Også lønnsoverheng og beregninger for lønnsglidning beregnes inn i den økonomiske ramma. 

Les mer om sammenhengen mellom ramme, overheng, glidning og datotillegg.

Lønnsveksten etter at prisstigning er trukket fra. Reallønnsveksten sier hvor mye lønningene øker mer enn prisene. Det er dermed et mål på økningen i lønningenes kjøpekraft (disponibel reallønn).

Rikslønnsnemnda er ei nemnd oppnevnt som et permanent organ for å behandle interessetvister i arbeidslivet. Rikslønnsnemnda er forankret og oppnevnes i medhold av lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) og lov om tjenestetvister (tjenestetvistloven).

Rikslønnsnemndas leder og fire medlemmer med personlige varamedlemmer blir oppnevnt av regjeringen for tre år. Ett av medlemmene skal representere arbeidstakerinteresser, og ett arbeidsgiverinteresser. Partene i den enkelte tvist utpeker i tillegg to medlemmer hver.

Nemnda behandler to type saker: Frivillig lønnsnemnd er saker som partene i arbeidslivet frivillig bringer inn til avgjørelse. Den andre typen saker er tvister som myndighetene vedtar skal løses ved tvungen lønnsnemnd.

SSB er en faglig uavhengig institusjon ansvarlig for å samle inn, produsere og publisere offisiell statistikk relatert til økonomi, befolkning og samfunn på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. SSB har i tillegg en omfattende forsknings- og analysevirksomhet.

I det statlige og det kommunale lønnssystemet har alle stillinger en stillingskode og en stillingsbetegnelse. Dette gjøres av rapporteringshensyn og for å kunne skille mellom stillinger der flere stillinger har samme tittel. Stillingskoden angir både noe om stillingens innhold og lønnsnivå.

Arbeidstakernes maktmiddel for å få gjennom sine krav. Det skilles mellom to typer streik; politisk streik og tariffstreik:

Hovedavtalene gir anledning til å gjennomføre politiske streiker på hvilket som helst tidspunkt (også i tariffperioden når tariffstreiker ikke er tillatt). Politiske streiker gjennomføres vanligvis for å påvirke de politiske myndighetenes behandling av en bestemt sak.

En tariffstreik gjennomføres enten for å presse en arbeidsgiver til å inngå tariffavtale, eller for å presse gjennom krav i forbindelse med revisjon av en tariffavtale. Det er bare i disse situasjonene at en lovlig tariffstreik kan gjennomføres. Både arbeidstvistloven, tjenestetvistloven og hovedavtalene fastslår at så lenge en tariffavtale gjelder, skal det herske arbeidsfred (se fredsplikt).

En særavtale er en avtale som omfatter ett eller flere spørsmål som gjenstår etter at de sentrale partene har inngått en mer omfattende tariffavtale eller en rammeavtale, eller en avtale som er inngått i henhold til en tariffavtale/rammeavtale.

I statlig og kommunal sektor er det vanlig med både sentrale og lokale særavtaler. Statens reiseregulativ er et eksempel på en sentral særavtale. 

Innen statlig sektor er særavtalen hjemlet i tjenestetvistloven, hvor den defineres som en tariffavtale om lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av en hovedtariffavtale. 

Særavtaler i staten kan inngås der hvor hovedtariffavtalene ikke direkte regulerer et spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår og de uttrykkelig eller forutsetningsvis åpner for at de kan fravikes gjennom særskilte forhandlinger. Særavtaler som er inngått mellom de sentrale parter kan ikke fravikes med mindre dette er uttrykkelig fastsatt i særavtalen, eller partene er blitt enige om fravik. 

Tariffavtale er en avtale mellom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisasjon om lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold. Del I kan bestå av hovedavtalen, mens del II består av overenskomsten og de særavtaler som er knyttet til denne. Avtalen skal opprettes skriftlig og inneholde bestemmelser om utløpstid og oppsigelsesfrist. Se også hovedavtale, hovedtariffavtale og overenskomst.

Tariffmessig lønnsøkning er lønnsøkning fastsatt i tariffavtaler som følge av sentrale eller forbundsvise forhandlinger mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Tariffmessig lønnsøkning kan være generelle tillegg, lavlønnstillegg, garantitillegg, tillegg på minstelønnssatser etc. som følge av sentrale eller forbundsvise forhandlinger. Tilleggene gis fra en gitt dato og kalles derfor ofte datotillegg.

Betegnelse på forhandlinger der tariffavtalen sies opp, og det forhandles om både lønnstillegg og endringer i de øvrige bestemmelsene i tariffavtalen. Kalles også tariffrevisjon eller lønnsoppgjør.

Vanligvis har tariffavtalene to års varighet. I tillegg har tariffavtalene normalt en bestemmelse om at det midtveis i avtaleperioden skal forhandles om justering av lønningene. Det har gitt et mønster med hovedoppgjør (både lønnsjustering og endringer av øvrige bestemmelser) annethvert år (2022, 2024 osv.) og mellomoppgjør (bare lønnsjusteringer) i årene mellom hovedoppgjørene.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) er et statlig utvalg som beregner pris-, lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i Norge. Utvalget er partssammensatt med aktører fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden innen de fleste sektorer. Hensikten med utvalget er at partene i tariffoppgjørene skal være enige om tallgrunnlaget før forhandlingene, så ikke uenighet om fakta skal gjøre forhandlingene vanskelige.

TBU gjennomgår lønnsoppgjørene og ser på virkningen innen de ulike sektorer, når det gjelder årslønnsvekst, overheng, glidning m.m. Deres beregninger vil ligge som grunnlag for lønnsoppgjørene det kommende året.

Gjelder for statssektoren. Fastslår at partene må forsøke mekling før de setter i verk arbeidskamp, og inneholder prosedyrer og tidsfrister for gjennomføring av meklingen. Tjenestetvistloven regulerer også hvem som har forhandlingsrett, og det er bare hovedsammenslutningene som har forhandlingsrett ved tariffoppgjør i statssektoren. Se også arbeidstvistloven.

Lovdata: Lov om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven)

Tvungen lønnsnemnd er først og fremst brukt som et virkemiddel for myndighetene til å hindre samfunnsskadelige konflikter. Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov, og betyr at myndighetene griper inn og beslutter at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda.

Tvungen lønnsnemnd skjer hvis regjeringen vurderer at en streik eller lockout vil føre til fare for liv, helse eller sikkerhet eller truer helt vitale samfunnsinteresser. 

En kjennelse avsagt av Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale, og kjennelsen kan ikke ankes.

Bruk av lønnsnemnd er hjemlet i lov om lønnsnemnd i arbeidstvister. 

Uravstemning er en avstemning hvor alle i en gruppe stemmer ved direkte avstemning og ikke gjennom representanter. I tariffsammenheng er det uravstemning over et forhandlings- eller meklingsforslag i forbindelse med en tariffrevisjon. 

Uravstemning gjennomføres av det enkelte forbund, og alle forbundets medlemmer i det berørte tariffområdet inviteres til å delta.

Samlet lønn (eksklusive overtidsgodtgjørelse og naturallønn) en lønnstaker oppnår hvis vedkommende har utført et avtalefestet normalårsverk og det er et normalt antall arbeidsdager i året.

Årslønn er det sentrale lønnsbegrepet i inntektsoppgjørene og benyttes av Teknisk beregningsutvalg (TBU) og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Angir endringen i gjennomsnittlig årslønn fra et år til det neste. Både lønnsoverheng, tariffbestemte lønnstillegg og lønnsglidning inngår i gjennomsnittslønna. Beregning av årslønnsveksten er derfor en velegnet metode for å sammenlikne den samlede lønnsveksten i ulike bransjer.

Årslønnsveksten er det sentrale begrepet i lønnsforhandlinger og mekling. Det er årslønnsveksten beregnet som summen av overheng og tarifftillegg og lønnsglidning gjennom inneværende år som legges til grunn i forhandlingene.

Internasjonale sammenligninger av årslønnsveksten er viktige i lønnsoppgjørene for frontfagene, og utviklingen i årslønn for frontfagene står sentralt i forhandlinger og meklinger for de andre gruppene.